Pål Egil Rønn. Foto: Arve Brekkhus

Follobanen: Derfor valgte Veidekke og AF bort Oslo S-kontrakten

Både AF Gruppen og Veidekke var blant de seks prekvalifiserte entreprenørene på Oslo S-kontrakten på follobaneprosjektet, men begge valgte å trekke seg.

Joint venture-konstellasjonen Skanska Norge og tyske Ed. Züblin sto til slutt igjen som eneste tilbyder, noe som førte til at Jernbaneverket fredag valgte å stoppe den videre konkurransen for innføringen av Follobanen til Oslo S.

Flere norske entreprenører var blant de totalt seks prekvalifiserte entreprenørene, men ingen av dem valgte å gå videre.

Veidekke trakk seg tidlig ut av konkurransen på grunn av kapasitetsproblemer, blant annet på grunn av det de beskriver som et høyt konfliktnivå i anleggsbransjen

– Vi gikk ut av den for ett år siden, forteller Nils Hæstad, leder i Veidekke Region Anlegg til Byggeindustrien.

– Det var en totalvurdering av hvor mange anbud det var å regne på og hvilken kapasitet vi hadde. Det er en løpende vurdering hele tiden hvilke prosjekt vi velger å gå for, legger han til.

Rettslige tvister tapper kapasitet
Veidekke-lederen peker også på det økte konfliktnivået i bransjen som et problem med tanke på kapasitet.

– For oss har vi et kapasitetsproblem i kalkulasjon. Skal vi gå inn i slike jobber må vi ha de beste til å jobbe med disse prosjektene. Tilstanden i bransjen er nå slik at vi har flere store rettslige tvister mot offentlige byggherrer på anleggsprosjekt. Vi må bruke de beste hodene på dette for å få pengene vi skulle hatt i utgangspunktet. Det var en medvirkende årsak ti l at vi hoppet av, understreker Hæstad.

Han mener ikke at det er noe galt med kontraktsformen, snarere tvert i mot.

– Dette er den type kontrakter vi ser for oss. Det er derimot et tema at det koster å regne slike jobber uten å få godtgjort for det arbeidet vi gjør, men det var ikke avgjørende for oss her. Vi ønsker som sagt slike jobber, avslutter han.

AF Gruppen var i likhet med Veidekke blant de prekvalifiserte til innføringen av Follobanen til Oslo S.

AF overrasket over Jernbaneverket
Konsernsjef i AF Gruppen, Pål Egil Rønn, ønsker ikke å gå i detaljer på hvorfor de valgte å trekke seg ut av denne konkurransen, men legger ikke skjul på at det var andre deler av milliardprosjektet til Jernbaneverket som fristet mer.

– Vi gjør hele tiden prioriteringer i forhold hvordan vi vil disponere våre krefter, og her fant vi at det var riktig å prioritere andre konkurranser. Blant annet valgte vi å gå tungt for drill & blast-konkurransen på Follobanen, og vi er selvfølgelig skuffet over at den ikke gikk vår vei, sier Pål Egil Rønn til Byggeindustrien.

– Er du overrasket over valget som ble tatt av Jernbaneverket i drill and blast der nordmenn regnes som verdensledende?

– Det er jeg definitivt. Vi har selv opplevd store kulturforskjeller i vår bransje, ikke minst når det gjelder HMS. At det tildeles milliardkontrakter til selskaper som ikke har erfaring i vårt marked oppleves spesielt. Få – om noen – private utbyggere ville delt ut så store kontrakter med kun referanseprosjekter fra Sør-Europa å vise til. Vi ønsker at det fortsatt skal være norske selskaper i vår bransje og vil arbeide hardt for å øke vår konkurransekraft, sier Pål Egil Rønn.

Overrasket over liten interesse fra Norge

Prosjektdirektør Erik Smith i Jerbaneverket sier til Byggeindustrien at han var overrasket over at interessen fra det norske markedet på drill and blast-kontrakten var så liten som den var.

AF Gruppen var det eneste av de norske entreprenørselskapene som deltok alene i konkurransen om drill & blast kontrakten som den italienske entreprenøren Societa’ Italiana per Condotte d’Acqua S.p.A (Condotte) fikk.

- Tilbudet fra AF var kvalitetsmessig veldig bra, men prisen overrasket oss, sier Erik Smith.

Mener hjemmebanefordelen burde vært stor

Når det gjelder Rønns kommentar om at private utbyggere ville vegret seg fra å dele ut milliardkontrakter til aktører uten andre referanseprosjekter enn fra Sør-Europa, svarer Smith slik:

- Drill and split-jobbing er en vesentlig del av drill and blast-kontrakten, og erfaringene andre utenlandske selskaper hadde innenfor denne metoden var større enn hva AF kunne vise til. Det var ikke det som ble utslagsgivende til slutt, men det er en del av totalbildet, sier Erik Smith.

Han mener hjemmebanefordelen til AF og andre norske entreprenører burde vært så stor i drill and blast-kontrakten at de burde vært mer konkurransedyktige enn de var.

- Her kan de ikke bare skylde på byggherre. De må også ta deler av skylden selv.