Cecilie Amdahl

Uklarheter etter høyesterettsdom i Bjørvika-sak

Schjødt-partner Cecilie Amdahl mener det er flere uløste spørsmål etter en høyesterettsdom om fradragsrett for infrastrukturkostnader i Bjørvika nylig ble avsagt.

26. februar avsa Høyesterett dom i sak som gjaldt utbyggers rett til skattemessig fradrag for bidrag til å dekke kostnader til offentlig infrastruktur. Høyesterett avviste fradragsrett, og konkluderte med at kostnadene måtte anses som en del av tomtekostnaden. Dommen etterlater dessverre flere uløste spørsmål om skattemessig behandling av slike infrastrukturkostnader, skriver Schjødts partner Cecilie Amdahl som prosederte den aktuelle saken for Høyesterett.

Saken gjaldt fradragsrett for infrastrukturkostnader i Bjørvika. Part i saken var et av selskapene som har kjøpt tomt og bygget et av husene i Barcode-rekken. Som en del av reguleringen av området har kommunen vedtatt såkalte rekkefølgebestemmelser, som hindrer utnyttelse av eiendommene før nærmere angitt infrastruktur er etablert. Tiltakene gjelder omfattende omlegging av infrastrukturen i området, som i realiteten innebærer utvikling av en helt ny bydel. Dette gjelder veier, parker, plasser, kaifronter med mer.

Grunneierne har inngått utbyggingsavtale med kommunen, hvor man har påtatt seg å bidra til å dekke kostnadene med denne infrastrukturen. Betaling skjer først når det skjer en utbygging. Dette er en svært utbredt måte for kommuner å få dekket kostnader til byutvikling uten at det går utover andre gode formål. For den enkelte utbygger er den aktuelle infrastrukturen i varierende grad relevant for egen virksomhet eller verdi på egen eiendom, men kostnaden oppfattes som en forutsetning for å kunne utnytte eiendommen.

Forpliktelsen var en del av kjøpesummen

I saken for Høyesterett hadde grunneier fradelt en tomt, som ble solgt til utbygger etter at utbyggingsavtalen var inngått. På tidspunkt for tomtekjøpet var man derved klar over at utbygging ville utløse en plikt til å betale infrastrukturbidrag. Høyesterett kom til at de inngåtte avtalene var avgjørende for fradragsretten. Høyesterett viste til at når en kjøper påtar seg en forpliktelse overfor selgeren eller en tredjeperson, så skyldes det som oftest at det man kjøper har en verdi som tilsvarer kjøpesummen med tillegg av kostnadene med å oppfylle forpliktelsen. I så fall skal kostnadene ses på som en del av kjøpesummen.

Høyesterett har imidlertid i en tidligere dom fastslått at dette ikke gjelder uten unntak. Retten viser i den forbindelse til dom inntatt i Rt. 2014 side 108. Fradragsrett innrømmes for kostnader med å innfri en forpliktelse dersom kostnadene inngår i den virksomheten kjøperen tar sikte på å utøve. Høyesterett fant at betaling av bidrag til offentlig infrastruktur ikke har noen tilknytning til virksomheten utbygger skal drive på tomten, og konklusjonen ble derfor at kostnadene skal anses som en del av kjøpesummen.

Dommens rekkevidde

Det foreligger ingen tidligere rettsavgjørelser som tar stilling til spørsmålet om aktiveringsplikt for kostnader som pådras ved inngåelse av en utbyggingsavtale. Det som finnes av publisert ligningspraksis er svært begrenset, og uansett sprikende.

Når Høyesterett knyttet konklusjonen til tomtetransaksjonen, var det ikke behov for å foreta noen vurdering av om slike kostnader er fradragsberettigede etter sin art. Dommen gir derfor ingen veiledning for tilfeller der grunneier ikke selger tomter etter at utbyggingsavtalen er inngått, men i stedet står for utbyggingen selv. Slik saken ble avgjort var det heller ikke behov for å mene noe om hvorvidt fradragsrettpåvirkes av om kostnadene gjelder tiltak som ligger i umiddelbar nærhet av utbyggingen, om eiendommen har nytte av tiltakene, om tiltakene er foranlediget av bruken av akkurat denne eiendommen, eventuelt hvilke andre kriterier som er relevante for vurdering av fradragsrett der man ikke kan knytte forpliktelsen opp til en tomtetransaksjon. Det savnes da også en avklaring av om alle slike kostnader skal bedømmes likt, eller om noe kan være gjenstand for direkte fradragsrett mens noe må aktiveres, og i tilfelle på hva.

Høyesterettsdommen har avgjort fradragsspørsmålet så langt dommen rekker, men utenfor disse tilfellene er det etter vår vurdering sterke argumenter for rett til fradrag, eventuelt aktivering på bygget.

For utbyggere som er part i eller vurderer å inngå utbyggingsavtaler, er det viktig å vurdere hvilken selskapsstruktur som blir hensiktsmessig, og tidspunkt for når en slik struktur skal etableres, samt tidspunkt og modell for når eventuelle salg skal skje. Om man allerede har etablert en struktur gjenstår spørsmålet om hvilke muligheter som finnes for å realisere et eventuelt fradrag på annen måte.