Ekebergportalen

Ekebergportalen er plassert på en tomt nederst i Konowsgate, nettopp der Kongsveien begynner den bratte stigningen opp til Ekebergplatået. Over sokkeletasjen med to næringsarealer og innkjøring til underliggende parkering, ligger boligbebyggelsen som en halvåpen karré i fem etasjer. Bygget går langs Konowsgate før den knekker inn mot sydvest og avsluttes med et tårnbygg på sju etasjer. Ved tårnbygget blir det et offentlig tilgjengelig torgareal som knyttes til forretningsareaslet i sokken der byggherren har ønsker om å få inn bevertnings-muligheter.

– Hele prosjektet har gått gjennom en komplisert regulering, som ga faste premisser for utformingen, prosjektets størrelse og utnyttelse av utearealene. Oslo kommune har en minimumsnorm som angir utearealet for hver bolig, der også solforhold og støykrav spiller inn, sier Eivind Bing i Arcasa Arkitekter.

Bevaringsområde
I dette området og på denne tomta har det tidligere foregått norsk industri-historie. I Ekebergskrenten ble det brutt alunskifer allerede i middelalderen, og Alunverket som lå her mellom 1737 til 1815 var den gang en av byens største industriarbeidsplasser. Restene av det åpne dag-
bruddet mot nord er derfor regulert som bevarings-område.

– Ved at bebyggelsen er trukket ut fra den bevarings-verdige fjellskrenten, oppnår vi at det dannes et solrikt og skjermet atrium mot sør og Ekebergparken. Området her går over i begynnelsen av Kjærlighetsstien som fører til Ekebergparken lenger oppe, forklarer Bing.

Litt kuriosa
Akkurat her, nederst i Konowsgate, er Ekebergskrenten bratt. Så bratt, men allikevel med en sentral plassering, at AS Ekeberg-
banen i 1918 søkte om konsesjon for å få bygge en bergbane – á la Fløybanen – opp over skrenten til Ekeberg.

Bak byggherrenavnet Konowsgate 1-3 AS, begge med like store eierandeler, finner vi Eiendomsspar AS og Sundt AS. Totalentreprenør Reinertsen har, med unntak av arkitekttjenestene, hatt samtlige rådgivningstjenester i Ekebergportalen. Den fysiske oppstarten på tomta var i november 2012.

Alunskifer
Beliggenheten medførte store byggetekniske utfordringer, med betydelige kostnader knyttet til fjellsikring og håndtering og bortkjøring av alunskiferen som lå i de utgravde massene. Alunskifer kalles bergartenes sorte får, og kan «sove» i millioner av år. Men den kan også bli sur, giftig og kostnadsdrivende for ethvert prosjekt dersom den graves i eller forstyrres på andre måter.

– Fjellskrenten er sikret med bolter, stag og netting og satte rammer for hvordan vi kunne jobbe. Da vi startet opp med graving og utsprenging visste vi selvsagt om alunskiferen. Men omfanget var vesentlig større enn vi først antok, sier regionsjef bygg Østlandet i Reinertsen, Vibeke Warlos Næss.

– Alunskiferen er syrlig og spiser opp det meste. Derfor var det helt nødvendig å påføre en sprøytemembran i grunnen mellom fjellet og på alle våre betongkonstruksjoner, supplerer Reinertsens prosjektleder Sean Holter Jones. Etter alle de omfattende og forebyggende tiltakene er tomta nå fullstendig friskmeldt.

Trangt
Logistikk og tilkomstmuligheter var en utfordring. P-kjelleren går helt inn til fjellet. Det var derfor store begrensninger på hva som kunne lagres eller plasseres midlertidig oppå dekket over kjelleren. Deler av Konowsgate har kun inn- og utkjøring nederst i vest, så den måtte være døgnkontinuerlig åpen. Fjernlagre ble diskutert, men ikke benyttet.

– For å få en effektiv innlasting av varer og materialer hadde vi tre tårnkraner til rådighet. Vi måtte basere oss på en rask innlasting etter just–in–time prinsippet. Hulldekkene kommer fra UPB i Latvia, klimaveggene fra vår fabrikk i Polen, badekabiner fra norske Contech i Polen og stålet fra Reinertsens fabrikk i Murmansk. Da er det mye som skal klaffe for å få det til – uten å ha anledning til vesentlig mellomlagring. VI måtte for enkelte elementer i prosessen ha en detaljert planlegging i fra fire til seks uker før varene skulle ankomme byggeplassen, forklarer Jones.

Store portrom
De 83 leilighetene er i størrelsesorden 40 til 139 kvm. Det er lagt opp til mange store leiligheter, over 50 prosent er fire–roms på over 80 kvm. Takene har sedum, bortsett fra i ett område der en leilighet i sjette etasje i tårnbygget har en privat takterrasse. Det to portrommene eller gangpassasjene opp til øvre nivået er store som himmelhvelvinger, og kunne vel også bidratt mer til selve boligarealet?

– Nei, sier arkitekt Bing. – Det er en føring fra Plan- og bygnings-etaten at de skal være mulig å se gjennom dem fra Konowsgate og inn på fjellskrenten. Portrommene er effektbelyst, det skal også fjellskrenten bli som en del av utomhusarbeidet. Fargevalget i prosjektet er basert på nærheten til Oslos eldste sykehus, det verneverdige Oslo Hospital på den andre siden av gaten. Derfor er det elementer med gule fasadeplater ut mot gaten i nord i kombinasjon med gråvalører som skal spille opp mot paletten i fjellskrenten, avslutter Bing.

Rask overlevering
Reinertsen overleverte 53 av leilighetene i løpet av åtte dager i desember i fjor. De resterende 30 leilighetene ble overlevert på ni dager i begynnelsen av januar i år.

– Det var en kjapp overlevering – og stort sett uten feil og mangler. Vi var i flere ulike byggefaser; i den første delen mot øst var vi i overleveringsfasen, mens vi i avslutningen i vest fremdeles holdt på med konstruktive arbeider. Ved å splitte organisasjonen vår – et frontteam og et haletam som kompletterte – så klarte vi å overlevere alle de 83 leilighetene innenfor et såpass kort tids-
vindu, bekrefter Næss.