Nye energikrav kan ha en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,6 milliarder

Mandag la Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem forslag til nye krav i byggteknisk forskift (TEK). Kravene, som er en del av Klimaforliket i Stortinget, skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren.

På kort sikt viser beregningene som er utført at de nye kravene trolig vil gi en netto samfunnsøkonomisk kostnad. 

Ifølge notatet som er sendt ut til høring betyr det at den økte investeringskostnaden ikke betaler seg tilbake med energibesparelsen alene.

– Imidlertid er det betydelig usikkerhet om investeringskostnadene, og også om andre viktige faktorer som framtidige strømpriser, virketid av reguleringen (hvor lenge tiltaket vil ha vesentlige virkninger), og mulige besparelser i oppvarmingssystemet i bygg som følger av lavere energibehov (forenklede varmesystemer), heter det i høringsdokumenet fra regjeringen.

Beregningene angir et spenn fra cirka 7,2 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk kostnad til 3,2 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst.

– Ut fra forutsetninger gjort nærmere rede for i høringsnotatet anslår departementet 1,6 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk kostnad som det mest sannsynlige utfallet, heter det i endringforslaget.

– Virkningene på energisystemet, inneklima, kompetanse og innovasjon er i hovedsak ikke kvantifisert, men vurdert kvalitativt. Disse virkningene trekker i positiv retning, men er antagelig begrensede ettersom forslaget ikke vil endre byggemetoder i særlig grad. På lang sikt kan kravene stimulere til innovasjon og utvikling i form av nye produkter og prosesser, heter det videre i notatet.