Sjekker 523 bruer i kvikkleireområder

Her er listen over bruer som skal sjekkes

- Dette betyr ikke at det er utrygt å kjøre på disse bruene. Vi anser norske bruer for å være generelt trygge. Det som skjedde med Skjeggestad bru på E18 mandag ser vi på som en ekstraordinær hendelse, understreker Jane Bordal i Statens vegvesen.

Utvider antallet bruer som sjekkes

På bakgrunn av Skjeggestad bru-hendelsen har Statens vegvesen laget en liste over 523 bruer som går over kartlagte områder med kvikkleire. Listen inneholder 170 bruer på riksvegnettet, mens 353 er på fylkesveger.

Byggeindustrien får opplyst at de ulike regionene har fått en måned på å gjøre sine vurderinger av bruene.

Tidligere i uken var det vært snakk om å sjekke 80 bruer. Dette utvalget var basert på tilsvarende konstruksjoner som Skjeggestad bru (kassebru med konstant høyde), bygd i samme tidsperiode. Vegvesenet har nå vurdert at gjennomgangen bør utvides til å gjelde alle bruer som er bygget i nærheten av områder med kvikkleire.

Kostnadene som påløper ved store denne jobben inngår som en naturlig del av Vegvesenets bruforvaltning.

ROS-analyser

- Denne gjennomgangen gjør vi for å skaffe oss oversikt over de potensielle bruene og slik at vi kan iverksette tiltak hvis det skulle vise seg å være nødvendig, legger hun til.

Vegvesenet vil vurdere hvilke av disse bruene hvor det bør utarbeides risiko-og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser).

Vil vurdere restriksjoner

- Dette gjør vi med sikte på å sette inn avbøtende tiltak hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Målet er å forhindre at slike hendelser som skjedde på E18 i Vestfold kan skje med andre bruer. Vi vil ha spesielt fokus på bruer med pelefundamentering. Som en del av dette vil vi vurdere om det bør innføres restriksjoner eller merking av eventuelle sikkerhetssoner under disse bruene, forteller Bordal.

- Store områder med kvikkleire i Norge

Utglidning av store jordmasser under og rundt Skjeggestad bru førte til at en av brupilarene kom ut av stilling. Det er ennå ikke slått fast hva som er årsaken til at jordmassene ble satt i bevegelse.

Det var ved planlegging og bygging av brua kjent at det er kvikkleire i området og tilgrensende områder.

- I Norge er det store områder med kvikkleire i grunnen. Mange bruer, og andre anlegg, er bygget med denne typen grunnforhold. Dette har vi lang erfaring med og vi mener vi har godt rustet til å håndtere disse grunnforholdene på en trygg måte, sier Bordal.

Kvikkleire-kart

Den vedlagte listen er laget på bakgrunn av NVEs kartlegging av kvikkleire-områder.

Som det går fram av kartet er det flere fylker som ikke er kartlagt – blant annet på Sørlandet og Vestlandet. Vegvesenets egne grunnundersøkelser inngår heller ikke nødvendigvis i NVEs kvikkleire-kart. Det reelle antallet bruer som går gjennom kvikkleire-områder er dermed høyere enn det som vises i vedlagte liste. For ikke-kartlagte områder vil Vegvesenet bruke lokalkunnskap om grunnforholdene i sine vurderinger.