Per Jæger

Boliger for folk flest - nå

Adm. direktør Heidi Kielland i Treindustrien går i en kronikk i Nationen 31. januar og i gjestekommentarspalten på bygg.no til angrep på meg for at jeg har pekt på at forslagene i Skog 22 om krav til bærekraft og livsløpsvurderinger vil ha en kostnad ved seg.

Per Jæger

Adm. dir. i
Boligprodusentenes Forening

Det er boligkjøperen som må dekke denne kostnaden, og jeg uttrykte at jeg ikke trodde at forslagstillerne bak Skog 22 hadde tenkt på de unge som skal inn på boligmarked med priser som allerede er skyhøye.

Bakgrunnen for min reaksjon er at vi bygger for få boliger i Norge. I 2014 ble det bygget 10 000 færre boliger enn det befolkningsveksten tilsier. Boligunderskuddet øker, og de økte boligprisene vi opplever, bekrefter grunnleggende markedsøkonomisk teori om tilbud og etterspørsel. I en perfekt økonomisk verden ville det ha blitt bygget nok boliger til å dekke den økte etterspørselen. Men verden er ikke perfekt. Det er for eksempel ikke nok byggeklare tomter der folk vil bo, og reguleringsprosessene tar alt for lang tid. I tillegg er nybyggkraven blitt så strenge at prisen for nye boliger overskrider det vanlige lønnsmottakere faktisk har råd til å betale. De må søke seg over i bruktmarkedet, med påfølgende økt etterspørsel og prisoppgang der. Unge i etableringsfasen vil ikke være i stand til å komme inn i boligmarkedet uten å få økonomisk hjelp fra foreldre, og de som ikke får slik hjelp, faller utenom.

Nye boligprosjekter igangsettes kun når det finnes kjøpere som er villige til å betale prisen utbyggerne må ha for å dekke kostnader og fortjeneste. Når strengere nybyggkrav fører til økte byggekostnader, så er dette en samfunnsmessig utfordring. Både byggenæringen og myndighetene må bidra for å sikre tilstrekkelig forsyning av nye boliger som folk flest kan kjøpe.

På Stortinget virker det heldigvis å være enighet om behovet for å forenkle regelverket og øke boligbyggingen. Senterpartiets Ola Borten Moe påpekte senest i forrige uke at et velfungerende boligmarked er en forutsetning for utvikling over hele landet, både i bygd og by. Han fulgte opp med å konstatere at dagens krav til nye boliger gjør det urimelig dyrt å bygge, og han anbefalte gjennomgang av hele plan- og bygningsloven og de tekniske krav til byggverk med mål om å forenkle og redusere kostnader. Vi støtter disse synspunktene.

Vi mener at anbefalingene i Skog 22 vil virke prisdrivende på nye boliger. Det vil være en omfattende og fordyrende prosess å måtte dokumentere livsløpsregnskapet og bærekraftigheten for nye boliger og alle materialene som er brukt. Vi peker spesielt på at det ennå ikke foreligger noen omforent metode eller "kokebok-oppskrift" som de prosjekterende kan bruke for å gjøre slike livsløpsanalyser, og vi har heller ikke nok kunnskap om livsløpsregnskap og bærekraft til å kunne sette tallfestede krav til dette i byggeteknisk forskrift.

Vi går også i mot anbefalingen i Skog 22 om at kommunene skal stille krav til fornybare ressurser i reguleringsplanene. Vi mener at det er viktig å beholde et nasjonalt omforent teknisk regelverk da dette bidrar til å sikre kvalitet, effektivitet og forutsigbarhet i byggeprosessen. Kommunene skal derfor ikke begynne å stille egne tekniske særkrav for nybygg.

Vi konstaterer derfor at nybyggkravene som Skog 22 anbefaler vil være fordyrende og gjøre det enda vanskeligere for folk flest å komme inn i boligmarkedet.