Ingen ville by nok for Mesta

Både den siste Stoltenberg-regjeringen og regjeringen Solberg har over lengre tid sagt at de ønsker å satse på et nedsalg av flere statseide selskaper, og Mesta ble tidlig trukket frem i denne sammenheng. Nærings- og fiskeridepartementet har siden i fjor sommer forsøkt å selge selskapet, og de engasjerte Arctic Securities som finansiell rådgiver og advokatfirmaet Thommessen som juridisk rådgiver i prosessen . Når er det klart at denne prosessen stoppes og at selskapet blir på statens hender – inntil videre. Det er fortsatt slik at Mæland mener at private bør overta eierskapet i Mesta – men ikke for hvilken som helst pris.

Årsaken som oppgis er at ingen ville betale nok. Vi vet ikke hvor høyt man har verdsatt den statseide entreprenøren, som tidligere utgjorde produksjonsavdelingen i Statens vegvesen, men det var tydeligvis langt mer enn hva markedet nå var villig til å betale. Mesta omsatte i 2013 for ca. fire milliarder kroner og hadde et resultat før skatt på ca. 110 millioner.

Det kan nok være at departementet hadde altfor høye forventinger – det var i hvert fall kontakt med hele 61 ulike interessenter – men ingen var i nærheten av å by nok; eller som Mæland sa det selv: ” Det har vært bred interesse, men de budene vi har fått er slik jeg ser det betydelig lavere enn verdien på selskapet.”

Det kan på flere måter være vanskelig verdsette et entreprenørselskap. Det kommer selvsagt mye an på hvilke pågående og fremtidige kontrakter man kan regne inn – og ikke minst hvilke hoder som styrer selskapet og leder de ulike prosjektene/kontraktene. Om man ikke har mange nok, eller gode nok kontrakter og avtaler i havn, er ikke verdien så stor. Det er mange som kan starte opp et selskap, leie inn maskiner og utstyr, få fatt i noen flinke folk – og sikre seg relativt store jobber for å bygge seg raskt opp. Det har opp gjennom historien vært veldig mange eksempler på at eiere har urealistisk høye summer i tankene når de skal selge unna selskapet sitt – og har måttet selge til en langt lavere pris enn forventet eller selv beholde selskapet likevel.

Det var jo også slik at Mesta signerte en intensjonsavtale om å selge Mesta Entreprenør til AF Gruppen i 2012 – men denne prosessen strandet på grunn av uenighet om prisfastsettelse på selskapet. Mesta Entreprenør ble senere vedtatt avviklet.

Timing er selvsagt viktig i en slik prosess. Mesta på sin side er en av landets største entreprenører, som nå har sin hovedvirksomhet innen drift og vedlikehold av vei. Det er dermed begrenset hvor mange som kan kjøpe et slikt selskap – ikke minst med bakgrunn i hvordan det passer inn i allerede eksisterende drift. Mange forventet derfor at det ville bli en utenlandsk aktør som gjennom Mesta kunne kjøpe seg innpass i Norge, men interessen har altså ikke vært god nok.

Så får vi se hvordan dette vil utvikle seg fremover. Er salget lagt på is slik at selskapet blir i statens portefølje for en lengre periode – eller vil man åpne opp for salg også nå fremover? Det kan jo være at noen aktører finne en bedre timing i tiden fremover. Kanskje noen av de store utenlandske aktørene som i dag opplever relativt tøffe tider finner det enklere å skrape sammen nok midler om et år eller to.

Nå er det ikke sikkert at det utelukkende er pris om er årsaken til at de stopper salgsprosessen. Regjeringen har fått kritikk fra flere hold i sin iver etter å selge ut både eiendommer og statseide selskaper. Mange er sterkt i uenige i dette og mener det er kun ideologiske hensyn som ligger bak og harselerer rundt at man selger Norge bit for bit for å kjøpe opp selskaper og eiendom i utlandet.

Sannsynligvis vil Mesta på et eller annet tidspunkt forlate eierskapet i departementet. Det er jo ikke kjernevirksomheten for et departement å drive et entreprenørselskap. Det skal uansett bli spennende å se hvem som etter hvert vil komme inn på eiersiden. Men det kan nok være av staten må redusere milliardforhåpningene i prosessen om de skal få napp.