Oslofjordtunnelen

- Selv om er gjort en tabbe tidligere er det ingen grunn til å gjenta den

Ingeniør Erling Røshol diskuterer i dette innlegget kryssingen av Oslofjorden.

Statens vegvesen la nylig frem en rapport om kryssing av Oslofjorden ved Drøbak/Frogn. I denne kom det frem at førstevalget var en bro over Åros – Håøya. Et nytt løp pallalelt med eksisterende var nedprioritert.

Så vidt jeg forstår er det allikevel sendt ut prisforespørsel om bygging av et nytt løp parallelt med nåværende, med samme lengde og basert på de samme stigningsforholdene som i dag.

Selv om er gjort en tabbe tidligere er det ingen grunn til å gjenta den.

Selve fjordkryssningen er bare vel en km, men ettersom tunnelinnslagene er lagt ”lang til fjells” på begge sidene er tunnelen hele 7.2 km lang med kritiske stigningsforhold på begge sidene.

Inntaket på Follosiden er på ca 97. moh (målt på kartet) På Hurumsiden er inntaket på ca 72 moh. Dypeste punkt er ca 135 muh. Grovt regnet er høydeforskjellen på Follosiden ca 230 m, og på Hurumsiden ca 205 m.

Det kritiske ved dagens forhold er selve nedstigningen. Stor andel tungtrafikk øker faren for brann. Dette endrer seg selvfølgelig ikke om det legges et nytt, parallelt løp, men mulighetene for rømning vil bedres i forhold til dagens situasjon.

Det er derfor utrolig at det er nå tydeligvis er sendt ut forespørselen ang bygging av et nytt løp parallelt med nåværende og som er basert på samme tunnellengde og samme stigningsforholdene som i eksisterende tunnelen, som best kan karakteriseres som ulykkestunnel nr 1 i Europa.

Ved bygging av et nytt løp vil det være naturlig å endre nedstigningsforholdene ved å forlenge det nye løpet både på Follosiden og Hurumsiden.

Ved å trekke ”vestgående løp” til innslaget for Frogntunnelen blir løpet strukket ca 4,2 km i lengden, og vil få innslag på ca 60 moh. Løpet legges nord for eksisterende og ”flater ut” tilsvarende dagens tunnel. Tunnelløpet fra øst vil da få en høydeforskjell på ca 195 m som kan fordeles over vel 6.0 km og få ned mot 3.2% stigningsforhold.

Det nye ”vestgående løpet” legges over i nåværende løp og følge dette videre, altså med samme stignings-forhold og utløp som i dag. Oppstigningen vil få 3 kjørefelt.

Samme prosedyre følges for ”østgående løp”, som føres på sørsiden av nåværende tunnel og krysser over til eksisterende løp i den flate sonen i bunnen og benytte dagens løp videre.

Dette innslaget kan legges ved innslagstpunktet for Stampeleintunnelen, og løpet i østgående retning forlenges derved ca 2.2 km. Innslaget ligger ca 95 moh (målt på kartet) og høydeforskjellen blir ca 230 m.

Hvis kryssningspunktet legges til ca midt i nåværende tunnelløp vil en kunne få ca 5.8 km lengde fra innslaget til laveste punkt. Med høydeforskjell på ca 230 m blir stigningsforholdet på ca 4 %.

Også det nye ”østgående løp” legges over i nåværende løp og følger dette,og får altså de samme stignings-forhold og samme utløp som i dag. I oppstigningen vil en også her få 3 kjørefelt.

”Vestgående løp” vil få en totallengde på ca 11.4 km. ”Østgående løp” en totallengde på ca 9,4 km. De nye tunnelinnslagene legges ved dagens innslag ved henh.vis Frogntunnelen og Stampeleinåsen tunnel og vil neppe medføre nevneverdige problemer.

De nye løpene vil til sammen bli ca 6.4 km lengre enn dagens, men vil kunne bygges for 2 kjørefelt.

Tunnelen vil få meget gode nedstigningsforhold på henh.vis ca 3,2% og ca 4% . Dette ligger godt innenfor EU-kravene, men det vesentligste er her at en ved relativt enkle tiltak vil kunne få en tunnelforbindelse som gir trygge kjøreforhold og derved sikre en lav ulykkesfrekvens.

Oppstigningen blir som dagens, men med 3 felt, som kompenserer det for de noe ugunstige stigningsforholdene.

Det lokale veinettet mellom innslag og utløp vil måtte løses spesielt, men det byr neppe på noen problemer. Også flukt-forbindelser mellom løpene må etableres, men heller ikke det bør by på de alt for store problemer.

Med dette forslaget vil en kunne få etablert en sikker og god forbindelse over indre Oslofjord, samtidig som det kan ”bygges videre på” de investeringene som allerede er gjort og som brukerne allerede nå har betalt ned i løpet de femten årene siden forbindelsen ble åpnet.