Livlig fasade i Hamburgs Internationale Bauausstellung (IBA).Årstall angir flomnivåene på fasade i Holzhafen, flomdører kan lukkes foran vinduer.Robuste materialer og heving av byggenivå flomsikrer HafenCity University.Gangbroer mellom byggene sikrer framkommelighet i Holtzhafen - selv i flomsituasjoner.Byggene er hevet langs Hamburgs kanaler for å kunne motstå høy vannstand i Elben.

Hamburg- bærekraftig byutvikling i praksis

Det er mye å lære av utbyggingsprosesser i de store byene - både her hjemme og ikke minst blant de beste prosjektene i utlandet. Fortetting og effektivisering av byene, klimatilpassing, reduksjon av energiforbruk og løsninger på store infrastrukturoppgaver er blant de oppgavene som kjennetegner de aller fleste byutviklingsprosjektene.

Hamburg er et svært godt eksempel på dette og Byggutengrenser arrangerte derfor i oktober et besøk for arkitekter til noen av byens mest interessante prosjekter i HafenCity og Internationale Bauausstellung (IBA).

Målet med turen var å få innblikk i hvordan sterke arkitektoniske grep kombinert med stødig fokus på bærekraftig byutvikling skaper nye robuste bydeler. En rød tråd gjennom utviklingen av HafenCity og IBA er at bydelene blir bygget for å tåle våtere vær og hyppigere flomsituasjoner uten at infrastruktur og daglig byliv skal påvirkes i nevneverdig grad.

I den nye bydelen HafenCity sikres Hamburgs historiske uttrykk

Gangbroer mellom byggene sikrer framkommelighet i Holtzhafen - selv i flomsituasjoner.

ved at farge- og materialbruk på bygg gjenspeiler den teglrøde fargen som kjennetegner de unike gamle havne- og lagerbyggene. Begrensninger i byggehøyde er basert på byens horisont som alle sjøfolk har gjenkjent i århundrer: Byens kirkespir skal fremdeles være synlige ved innseiling til Hamburg. I byens masterplan som ble godkjent i 2000, ligger det blant annet inne at flomnivå i Elben som i stor grad påvirkes av havnivået, kan gå opp til over sju meter over middelvannstand. Dette stiller store krav til planleggingen av T-bane, veisystem og annen infrastruktur. Byggene oppføres i fuktbestandige materialer som mur og betong slik at det i stor grad kun er opprydding og vask som skal til etter store flomtopper.

Mange store og kjente arkitektkontorer er med på utviklingen av det nye Hamburg. Deltagerne på Byggutengrensers studietur fikk oppleve rundt 30 ulike bygg- og anleggskonstruksjoner, og fikk mye nytt med seg hjem fra den lokale arkitektguiden Olaf Bartels.

HafenCity og bærekraft
Et av de viktigste kriteriene for bærekraftig utvikling av Hamburgs gamle havneområde er å utnytte landarealene effektivt og å unngå at byen ekspanderer utover fra sentrum. Gjenbruk av et 157 hektar stort gammelt havne- og industriområde øker Hamburgs nye sentrumsområde med 40 prosent. Samtidig reduseres veiarealene til 24 prosent sammenlignet med 40 prosent for øvrige byområder. Det er ikke tillatt å etablere bilparkeringsplasser på bakkeplan i bygg - alt skal under jorden i flomsikre parkeringsanlegg der det er tilrettelagt for lading av elbil og el-sykler. Strenge krav til energiforbruk i bygg, bærekraftig energiforsyning og godt tilrettelagt offentlig kommunikasjon er forutsetninger for å oppnå Hamburgs mål om 40 prosent klimagassreduksjon i 2020 ift 1990-nivå.

Klimatilpassing i HafenCity
Det som bokstavelig talt ligger i bunn for å kunne gjennomføre de ambisiøse målene for HafenCity er å bygge for å kunne tåle de eksisterende naturkreftene og som ytterligere vil bli forsterket i årene framover. For Hamburg betyr det i praksis å tåle mer vann. Den nye bydelen gror opp fra det gamle havneområdet langs Elben som er svært utsatt for flom i perioder med flo, lavtrykk og oppstuving av vann fra havet. Med rundt 3,5 meter normal tidevannvariasjon fører en stormflo til at vannet i Elben stiger nærmere 7 meter over normalt nivå. Dette var situasjonen senest i desember 2013, og bydelens flomegenskaper ble da testet. De nye byggene, T-banestasjonene og hovedveier er bygget for å kunne tåle stigning i vannivå opp mot 8,3 meter, mens uteområder, gangarealer og mindre sårbare deler av infrastrukturen blir oversvømt når vannet stiger over 4.5 meter. Synlige tegn på slik flomdesign er ståldører som kan skyves foran lavtliggende dører og vinduer, gangbroer mellom byggene som benyttes ved oversvømte gangveger samt annen infrastruktur som gjør at nødetater kan rykke inn i en flomsituasjon. Kort sagt bygger de i Hamburg nye bydeler som er langt mer robuste enn hva som er tilfelle i mange byplaner i dag.

Årstall angir flomnivåene på fasade i Holzhafen, flomdører kan lukkes foran vinduer.

Hamburg har sine røtter i nærheten til havet. Som fri Hansaby var de avhengige av handel og transport på hav og i elv. Denne historiske tilknytningen til vann er viktig for måten fremtidens Hamburg planlegges på gjennom å ta hensyn til vannets krefter og dets påvirkning på bygg og infrastruktur. Mange norske byer har samme historiske bakgrunn og ligger langs kystlinjen. Med varsel om stadig tøffere og våtere vær må norske byplanleggere ta hensyn til mange av de samme utfordringene som Hamburg. Føringer for robusthet i materialvalg må blant annet ligge inne i reguleringsplanene - hvis de skal være bærekraftige.