Nå kommer virkemidlene byggenæringen trenger

Tirsdag ble en meget viktig dag for byggenæringen. Da la regjeringen frem sine forslag for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten og for å få flere virksomheter til å ta inn lærlinger. Disse to sakene henger selvsagt tett sammen – og er noe næringen har etterspurt lenge.

Til sammen inneholder strategien for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten  hele 22 tiltakspunkter som skal følges opp av Statsministerens kontor og seks ulike departement.

Blant de viktigste tiltakene i kampen mot arbeidslivskriminaliteten skal være et tettere samarbeid mellom politi, statlige og offentlige etater samt LO og NHO. Statsminister Det skal også etablere et felles senter for analyse og etterretning samt sjekk av ID-kort i sanntid. Dessuten ønsker man også å begrense antall underleverandører ved offentlige anskaffelser, og sist men ikke minst, at offentlige byggherrer får krav om bruk av lærlinger.

Alle disse punktene er velkomne og helt nødvendige for å kunne ta opp kampen mot de kriminelle kreftene i næringen – som har fått herje altfor lenge.

Lærlingekravet er meget viktige nyheter; både for de som ønsker en lærlingeplass innen bygg og anlegg – og selvsagt for den seriøse delen av byggenæringen. Nå er nemlig regelen at offentlige byggherrer kan kreve bruk av lærlinger. Ved å skjerpe denne bestemmelsen vil mange virksomheter som i dag ikke har lærlinger bli tvunget til å øke satsingen innen dette om de ønsker å ta på seg offentlige oppdrag. Ordningen vil også bli innrettet slik at lærlingen skal være tilknyttet det konkrete prosjektet det regnes på.

Dette er noe næringen har ventet på i lang tid – og det er også på høy tid at et slikt krav kommer. Mange i byggenæringen er flinke til å ta inn og gjøre en god jobb for å få inn lærlinger – men ikke alle. Om det nye regelverket blir vedtatt, vil dette gjelde for alle – noe som vil øke behovet for lærlinger betraktelig. Det er slik at det hvert år er 8.000 unge som ikke får lærlingeplass – det er altfor mange. Spesielt innen bygg og anlegg vil dette kunne bedre situasjonen betraktelig. Det er også slik at denne ordningen skal gjelde for både norske og utenlandske virksomheter.

Det er ikke bare lærlingene som vil ha positive effekter av dette – også hele næringen ha godt av et strammere regelverk – og det vil være et viktig bidrag i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det vil rett og slett bli litt vanskeligere å være useriøs og litt lettere å være seriøs. Ved at man på offentlige jobber må ha lærlinger blant arbeidene vil man i større grad bygge opp seriøsiteten rundt de virksomheter som regner på slike jobber. Slik det er nå kan seriøse og gode virksomheter risikere å tape anbud mot aktører som ikke satser på lærlinger i det hele tatt. Nå blir konkurransevilkårene mer like – og vil kunne være med å skyve bort de useriøse.

Ved siden av regjeringen har også Arbeiderpartiet vært på banen for å bedre vilkårene for yrkesfagene. Blant annet har de nå lansert en tiltaksliste med 33 punker som de mener vil bedre vilkårene for fagutdanningene. Ett av punktene er her å øke lærlingtilskuddet med 25.000 kroner. Dette vil åpenbart kunne ha en god effekt. Det er også flere andre interessante punkter på denne listen.

Det at et så bredt spekter av partier nå løfter opp yrkesfagene og lærlingene er meget viktig og selvsagt helt riktig.

Den norske fagarbeideren er ikke nok verdsatt i dagens samfunn – og sjelden har vi hatt bruk for flere fagarbeidere. Vi håper derfor disse nye forslagene til regjeringen går gjennom og blir gjort gjeldende. Så får vi se om effekten etter hvert kommer - eller om det trengs enda sterkere virkemidler.  Det kan godt være. Det blir ingen enkel oppgave å gjøre det lettere å være seriøs, hverken i privat- eller proffmarkedet.