NHOs administrerende direktør gir beskjed om at svakere vekst i produktiviteten de siste årene og endringer i Norges handel med utlandet må få følger for lønnsdannelsen her til lands.
– Lønnsoppgjøret må være ytterst moderat. Det er kanskje viktigere enn på lenge, nettopp fordi utgangspunktet vårt ikke er jevnbyrdighet, men at vi ligger høyt over, sier Skogen Lund til NTB.
– Noe av grunnlaget for den forskjellen vi har hatt, er borte, sier hun, med henblikk på norske lønninger sammenlignet med andre land.
NHOs årskonferanse går av stabelen torsdag.
– De senere årene har vi hatt en kraftig lønnsvekst. Fram til 2006 var den basert på en veldig kraftig vekst i produktiviteten i Norge som nå har flatet ut. I tillegg blir det vi selger nå billigere, og det vi kjøper blir dyrere. Det betyr at bytteforholdet utlignes, sier hun.
Lenge har Norge nemlig importert billige forbruksvarer fra blant annet Kina og solgt råvarer som olje og gass dyrt. Men med en svakere krone og dermed dyrere import og en oljepris i fritt fall er dette i ferd med å endre seg.
Man kan ikke opprettholde varige, økonomiske fordeler, heller ikke lønn, ved å basere seg på et ustadig forhold som et bytteforhold, mener hun.
– Det tror jeg vi får bevist nå. Grunnlaget for det ekstraordinært høye lønnsnivået i Norge vil ikke være der på samme måte lenger, sier Skogen Lund.
– Dessuten skifter noe av kraften i den økonomiske utviklingen fra det petroleumsrettede, som har hatt høy lønnsevne, til fastlandsvirksomhet, som konkurrerer mindre på råvarer og mer på lik konkurranse.
Skogen Lund avviser at trepartsmodellen, hvor lønn og arbeidsvilkår fastsettes i et samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene, er svekket etter at Høyre/Frp-regjeringen tiltrådte, slik kritikerne mener.
– Snarere tvert imot, sier hun.
Mens LO og Arbeiderpartiet har en nær allianse, består forholdet mellom NHO og de borgerlige av ordinære kontakter, ifølge NHO-sjefen.
– Nå opplever vi at det er en bedre balanse, hvor man blir hørt på like vilkår, sier Skogen Lund.
NHO ønsker også at Norge skal bruke 1.100 milliarder kroner på samferdselssatsing fram mot 2040, blant annet for å ruste Norge til å håndtere en befolkning som kan telle 7 millioner om 25 år.
– Regjeringen lanserte en veldig god plattform hvor den erkjente behovet for endringer. Den har også lansert begynnelsen på en del nødvendige reformer, sier Skogen Lund.
– Den virkelige svenneprøven for regjeringen vil bli hvordan den takler motstanden, og hvilken evne man har til likevel å få gjennomslag for nødvendige endringer.