Les Byggeindustrien digitaltFakta om varsling av ekstremvær
Meteorologisk institutt har ansvaret for beredskapsplanen for varsling av ekstreme værhendelser.
* En ekstrem værhendelse defineres som vind eller nedbør så kraftig at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Også høy vannstand eller skredfare kan utløse ekstremvarsel. Det er dessuten av betydning at været berører et stort område, for eksempel et fylke.
* Ved ekstremvær varsles Norges vassdrags- og energidirektorat, de to hovedredningssentralene, beredskapskontorene til fylkesmennene, Justisdepartementet, politiet, kommunale etater og etater som har nasjonalt ansvar for kommunikasjon og elektrisitetsforsyning. I tillegg går det ut varsling til mediene.
* Hvert ekstremvær får navn – annethvert jente- og guttenavn i alfabetisk rekkefølge. Hensikten med navn er å gjøre kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorologer lettere, slik at det ikke oppstår misforståelser.
* Dagens varslingssystem for ekstremvær kom i stand etter orkanen i Møre og Romsdal nyttårshelgen 1991/1992. Få fikk med seg varselet som ble sendt ut og ingen beredskap ble satt i verk, noe som gjorde at ødeleggelsene ble store. En ny plan for varsling ble tatt i bruk i 1994. (Kilde: Meteorologisk institutt)
Statens vegvesen, kommuner, politi, hovedredningssentralene,
fylkesmennene, Norges vassdrags- og energidirektorat og Røde Kors forbereder seg på uværet som tirsdag og onsdag kommer til å ramme Namdalen, Helgeland, Saltfjellet og Sør-Salten.
Meteorologisk institutt varslet mandag opp mot 100 millimeter nedbør i løpet av tirsdagen og 150 millimeter nyttårsaften. Natt til tirsdag var det fortsatt ventet mye nedbør på årets to siste dager, men anslaget var noe redusert da dagen før.
Natt til tirsdag kunne Meteorologisk institutt opplyse at det et høytrykk over Storbritannia og Frankrike ligger i ro og at det fører til lavtrykksaktivitet mellom Island og Barentshavet, med vedvarende mild og fuktig luft inn mot kysten av Norge.
Mandag kveld ble det advart mot stor snøskredfare i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Det er også skredfare i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
Politiet på Helgeland meldte natt til tirsdag om til sammen 17 utforkjøringer og kollisjoner, men til alt hell uten personskader.
Mandag ble det meldt om svært glatte veier i Sør- og Nord-Trøndelag, og flere veier ble stengt. Svært mange veistrekninger er stengt i Finnmark, og det er kolonnekjøring flere steder, opplyser veitrafikksentralen. Meteorologisk institutt gikk ut med ekstremværvarselet mandag formiddag.
Fakta om ekstremvær i Norge
Meteorologisk institutt gir navn til ekstreme værhendelser i Norge. Lista settes opp på forhånd og følger alfabetet. Jente- og guttenavn brukes annenhver gang. Dette er ekstremværene siden 2010:
* 30. og 31. desember 2014 – Mons (nedbør): Nord-Trøndelag, Nordland.
* 9. og 10. august 2014 – Lena (vind): Hordaland, Sogn og Fjordane.
* 12.-14. mars 2014 – Kyrre (nedbør): Trøndelag, Nordland.
* 8. mars 2014 – Jorun (vind): Finnmark.
* 12. desember 2013 – Ivar (vind): Møre og Romsdal, Trøndelag.
* 16. og 17. november 2013 – Hilde (vind): Trøndelag, Nordland.
* 21. juli 2013 – Geir (nedbør): Agder, Telemark, Buskerud, Oppland.
* 6. august 2012 – Frida (nedbør, fare for oversvømmelser og jordras): Vestfold, Buskerud.
* 3. januar 2012 – Emil (vind): Vest-Agder.
* 25. desember 2011 – Dagmar (vind, høy vannstand): Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag, Finnmark.
* 25. desember 2011 – Cato (høyt vannstand): Nordland, Troms, Finnmark.
* 25. november 2011 – Berit (høy vannstand). Kysten fra og med Møre og Romsdal til og med Finnmark.
* 26. januar 2010 – Ask (vind): Nordland, Troms og Finnmark. (Kilder: Meteorologisk institutt , NTB) (©NTB