Dette er måten å bygge vei på

I helgen åpnet mesteparten av den nye veistrekningen på Fellesprosjektet langs Mjøsa. Selv om man har hatt noen utfordringer i prosjektet, har dette vist seg å være fremtidens måte å bygge ut tilsvarende veistrekninger på.

Nå kan selvsagt ikke alle større veiutbyggingen drives på samme måte som har gjort på den nye E6-strekingen, men mange store utbygginger kan gjennomføres etter samme lest som man har sett her.

Det er flere elementer som er verdt å merke seg. Ikke minst har man hatt en stor sammenhengende utbygging, med arbeid på tre samtidige parseller. Det har gitt en helt enorm fremdrift i prosjektet – og har gjort at man kan fullføre en lang strekning på vesentlig kortere tid enn om man hadde arbeidet etter de mest vanlige prinsippene man tidligere har sett – med færre og kortere parseller. Nå i desember har entreprenørene jobbet cirka 32 måneder ved Fellesprosjektet. Aldri før har det blitt holdt et så høyt tempo i et norsk samferdselsprosjektet. På det meste omsatte de for 10-15 millioner kroner om dagen.

Det har vært et stort arbeidspress på Vegvesenets og Jernbaneverkets egne organisasjoner, rådgivere, entreprenører og alle underentreprenører – men man har altså her fått 21,5 kilometer ny firefelts vei, fra planlegging, prosjektering og gjennomføring på kort tid. Her er det mange erfaringer å ta med seg videre.

Når vi sier 21,5 kilometer ferdig vei er ikke det helt riktig. Den store Alpine Bau-konkursen gjorde at man mistet fremdrift. Ikke bare forsinket selve konkursen prosjektet – men Alpine Bau lå også langt etter i gjennomføringen av sin parsell. Det brant et blått lys for om Alpine i et hele tatt skulle klare å fullføre kontrakten på sin parsell innen de gitte frister – de aller fleste med kjennskap til prosjektet tviler på det. Prosjektlederne i Fellesprosjektet skal ha ros for å stå frem og fortelle hvordan et faktisk sto til på denne delen av parsellen da Alpine Bau kollapset. Selv med full fart fra entreprenøren som tok over, Hæhre Entreprenør, klarte man ikke å ta igjen dette store etterslepet. Ca. 3,5 kilometer vei vil stå igjen frem til sommeren.

Et annet viktig aspekt vi kan lære fra dette prosjektet, er det gode samarbeidet mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket, og de mange gode synergiene det har skapt. Det er opplagt så mange fordeler å hente når to etater skal bygge ut så store prosjekter i nærheten av hverandre, at det ville være meningsløst å ikke samarbeide på denne måten. Her har man spart mye penger, fått en mer smidig organisering ikke minst en raskere utbygging. Jernbanedelen av Fellesprosjektet er ikke fullført, men skal som planlagt åpnes i 2015.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har uttalt til Byggeindustrien at vi vil se flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover, og trekker blant annet frem utbyggingen av E16 på Ringerike som et godt eksempel på slike samarbeidsutbygginger.

Vi har stor tro på at større sammenhengende utbygginger, og ikke minst flere samarbeids-utbygginger, vil gi mye mer for pengene enn om man bygger på tradisjonelt vis. Det passer ikke alle steder – men må absolutt vurderes i enda sterkere grad i tiden fremover – det har erfaringene fra Fellesprosjektet vist oss.