Finansdepartementet i ferd med å lukke døra for ROT-fradrag

Nå ser ut til at en innføring av det som kunne blitt en viktig milepæl i kampen mot den svarte økonomien blir skrinlagt.

Finansdepartementet la onsdag frem en rapport der de har sett på fordeler og ulemper med innføring av en ROT-ordning i Norge - basert på en svenske modellen. Konklusjonen er nedslående for de som har kjempet for å få innført dette i Norge.

Finansdepartementet skriver blant annet: ”…..departementets gjennomgang tyder på at et norsk ROT-fradrag etter svensk mønster vil bli svært kostbart, være et lite effektivt virkemiddel mot svart arbeid og i liten grad øke arbeidstilbudet. Dessuten vil det åpne for misbruk av ordningen og ha betydelige administrative kostnader knyttet til gjennomføring og kontroll.” Det skal en beinhard statsråd til for å kunne gå mot sitt eget departements såpass klare anbefaling.

Om man leser rapporten får man en følelse av at man har sett mye på utgiftene og de negative konsekvensene, og lett etter gode argumenter for å kunne stoppe debatten. Mindre plass er brukt på å se på de utvidede positive sidene en slik ordning vil kunne gi.

Det er naturligvis Finansdepartementets oppgave å se på kostnadsbildet ved innføring av ROT-fradrag – det skulle bare mange. For det er klart at det vil bli kostbart. Departement anslår at ordningen totalt vil koste åtte milliarder kroner.

Men departementet ser ikke ut til å ha tatt alvoret og omfanget av den svarte økonomien godt nok inn over seg. Det vil nok være lurt å ta en ekstra runde med enkelte av de andre departementene og andre offentlige etater og direktorater om saken. For mens skattedirektøren har uttalt at hver tredje krone er svart, pekes det i rapporten på at det svarte ROT-markedet er cirka fem av 65 milliarder kroner. Dermed ser det ut til at man har helt ulike utgangspunkter.

Det er riktig at i motsetning til i Sverige, hvor ROT-fradrag også har en stor sysselsettingsgevinst, er dette i Norge først og frem ment å hindre svart arbeid. Men med en slik enorm svart økonomi, burde dette være grunn nok alene til å kjøre en prøverunde med ROT-fradrag. Samfunnsproblemet er omfattende og voksende – og de tiltak man så langt har satt i verk har ikke hatt god nok innvirkning. Man kan ane en bedring i folks forhold til bruk av svart arbeidskraft, og nettopp derfor burde man nå kjøre ekstra på med kraftige tiltak for å kunne sette en effektiv stopper for problemet. Det vises til at man fra regjeringen side har satt inn i verk flere tiltak for å motvirke svart arbeid. Så langt har det vært mye bra planeringsarbeid – men det blir for lite og for lite konkret for å møte den store utfordringen.

Det viktigste man har sett til nå er et langt tettere samarbeid mellom de ulike offentlige etatene og næringen selv – og det er veldig bra, men det er ikke nok. Problemet med svart arbeid har vært diskutert nok – nå kreves det konkrete handlinger og oppføling med ressurser. Det vil koste å få bukt med den svarte økonomien i Norge. De som arbeider i den svarte og grå sfæren i næringen operer systematisk og mange tjener gode penger. De vil ikke legge ned arbeidet selv om risikoen for å bli tatt skulle bli noe større. De må presses ut av markedet, og det kan nok aller best gjøres ved at kjøperne ”tvinges” til å velge andre løsninger. Det finnes ikke kontrollører nok til å avdekke omfanget av dette – andre løsninger må til.

Vi håper derfor ikke at denne rapporten vil stenge dørene en gang for alle for ROT-fradrag, men at det fortsatt fines noen i statsadministrasjonen som ønsker å teste ut denne løsningen som et bidrag i kampen mot det svarte økonomien.

Det er ikke uten grunn at skattedirektøren har uttalt at å stoppe de kriminelle i byggenæringen nå blir deres aller viktigste oppgave. Arbeidslivskriminaliteten og den ustrakte bruken av svart arbeid er i ferd med å ødelegge deler av byggenæringen. Vi håper også Finansdepartementet tar inn over seg omfanget av problemet – og ikke lar dette kun bli en proveny-diskusjon. Dette samfunnsproblem går langt utover akkurat dette.