Les Byggeindustrien digitalt
Ekteparet Wencke og Roger Waage var på ferie da Vigeland satte arbeidere til å dele uthuset deres på Nesøya i to. Han mente at bygget delvis sto inne på hans tomt, og at han var i sin fulle rett til å rive det som sto på hans eiendom. Nå er saken vurdert av skjønnsretten, som ikke gir Vigeland de rettighetene han har påberopt seg med å sette opp et gjerde på tomten.
Advokaten sier at skjønnsrettens avgjørelse innebærer at Vigeland må betale erstatning for det delte uthuset. Foruten sin egen advokat må han også betale motpartens utgifter og skjønnsmennenes godtgjørelse, totalt 197.000 kroner.
– Vigeland ønsket avklart om han kunne sette opp et gjerde. Dette var et såkalt «lensmannsskjønn», og det konkluderte med at naboene hadde rettigheter utenfor grensen. Vi er ikke enig i den konklusjonen og vil bringe saken inn for tingretten, sier advokat Erling Høyte som har ført saken for Vigeland.
Skjønnsretten er en særdomstol som etter Plan- og bygningsloven § 60 kan opprettes særskilt i det enkelte tilfelle av Kommunaldepartementet etter søknad fra en kommune for å avgi skjønn etter loven.
Vigeland tok på seg denne jobben. I forbindelse med dette fikk han også kjøpt tilgrensende areal fra DNB på 1,7 mål, inkludert 600 kvadratmeter bundet i veien.
Ifølge Budstikka ga eierne av de fire naboeiendommene i 2008 den nye naboen i oppdrag å kjøpe grunnen til en felles atkomstvei. I stedet kjøpte 40-åringen eiendommen selv.
I avtalen står det at naboene vil beholde sine ikke-tinglyste servitutter på den ervervede grunnen siden flere av dem hadde etablert rettigheter i årenes løp.