Eriksson ypper til mer bråk

Forrige fredag handlet det om midlertidige ansettelser og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Nå er det duket for bråk om arbeidstidsbestemmelsene.

– Vi får se hva han legger fram, men det opprinnelige forslaget handler om å endre styrkeforholdet i arbeidslivet i favør av arbeidsgiverne, sier LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen til NTB.

– Det blir mindre forutsigbarhet, mindre fritid og mer arbeidspress på arbeidstakerne, tilføyer han.

Det er også ventet at Eriksson vil foreslå å innføre gjennomsnittsberegning av arbeidstid ved individuelle avtaler. Et slikt grep vil åpne for mer bruk av alternative turnuser, der arbeidstakere i perioder jobber mye for så å kunne ta fri flere dager av gangen.

I tillegg akter regjeringen å gå løs på de sentrale organisasjonenes rett til å overprøve særskilte turnuser som er avtalt lokalt. Unio-leder Anders Folkestad stålsetter seg for det som kan bli en lang og hard politisk feide.

– Vi må vente til vi ser hva Eriksson kommer med, men alt tyder på at endringene som foreslås, trekker arbeidslivet i gal retning. Han er på kollisjonskurs med arbeidstakere flest og det organiserte arbeidslivet i stort, sier Folkestad til NTB.

NHO gikk kraftig imot tiltaket da det kom, og Høyre varslet at det ville bli omgjort ved første anledning. Den anledningen synes å ha kommet nå.

– Kollektiv søksmålsrett er et viktig bidrag i kampen mot sosial dumping, men heller ikke dette ser regjeringen ut til å ta på alvor, sier LOs Hans-Christian Gabrielsen.

For to uker siden kunne NTB fortelle at regjeringen ønsker å heve aldersgrensene i arbeidslivet. Også dette forslaget legges fram på fredag.

Aldersgrensene skal opp fra 70 til 72 og senere til 75 år. De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år, mens pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Kommentarene fra statsminister Erna Solberg (H) under tirsdagens Unio-konferanse hjelper ikke akkurat på humøret i fagbevegelsen:

– Dette har det norske folk stemt for. Det er ikke grunnlag for å streike mot det vi nå gjør, sa statsministeren til Klassekampen.

Unio-leder Anders Folkestad fnyser av utspillet og kaller det et forsøk på en avledningsmanøver.

– Valgresultatet blir i realiteten brukt til å gjennomføre langt mer vidtrekkende endringer enn velgerne ble forespeilet i forkant. På mange måter er dette på nivå med endringene under Bondevik II-regjeringen, som fikk en hard dom av velgerne på dette feltet, sier han.