Les Byggeindustrien digitalt
– Det er mye bra som skjer og skal skje på politisk hold med eksempelvis plansamarbeid for Oslo og Akershus med klare føringer om å bygge mer og tettere der det trengs. Men hva hjelper føringer hvis de ikke følges? Og hva er retningslinjer egentlig verd hvis det ikke tenkes helhetlig og langsiktig? spurte Selvaag Bolig-sjef Bård Schumann under et felles NHO- og Boligprodusentene-seminar om utsikter for landets økonomisk utvikling og boligmarked.
Kolsåsbanen
Schumann trakk frem Kolsåsbanen i Bærum som ble lagt ned på grunn av sviktene passasjergrunnlag for så å bli oppgradert for 2,9 milliarder kroner finansiert av bompenger gjennom Oslopakke 3.
– Men passasjergrunnlaget er nesten det samme som før, og prognoser tilsier at i underkant av 5.000 potensielle passasjerer tar Kolsåsbanen inn til Oslo en hverdag i 2014 fra alle stoppestedene i Bærum. Dette betyr at de offentlige investeringene i oppgraderingen utgjør et snitt på rundt 580.000 kroner per ukedagspendler, utdyper han overfor Byggeindustrien og skjerper kritikken ytterligere.
Bygging langs bane
– Det verste er imidlertid at utbygging langs Kolsåsbanen ikke prioriteres. 800 meter rundt Kolsåsbanen bor ca. 30.000 mennesker. Og rett før åpningen av banen fjernet politikerne i Bærum to store utbyggingsområder fra kommuneplanen som ligger rett ved stasjonene Løken og Avløs, kommenterer Schumann.
Han trekker frem at Bærum bygget 150 nye boliger på Gjønnes etter en lang kamp hvor utgangspunktet var kun 40.
– Men det er langt fra nok. Det burde vært bygget 800-1.000. Og på Jar er det snakk om kun 20 boliger eller noe sånt, fremholder han.
– Området med gangavstand til Kolsåsbanen er for tynt befolket. Kun 30.000 bor innenfor 800 meter. Fortetting langs hele banen vil sikre bedre utnyttelse av milliardinvesteringen, er Schumanns klare budskap.
Boligversting
Selvaag Bolig-sjefen trekker også frem Bærum kommune som verst i klassen når det gjelder boligbygging.
– De siste 10 årene har Bærum i gjennomsnitt ferdigstilt 477 boliger. Det tilsvarer 4,3 boliger per 1.000 innbyggere. I Akershus er det bare Nesodden, Rælingen og Hurdal som har ferdigstilt færre boliger enn Bærum. Gjennomsnittet i fylket er 5,8 boliger per 1.000 innbyggere, opplyser Schumann.
Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) er ikke enig med Selvaag Bolig-sjef Baard Schumanns påstander om at kommunen hennes er en boligversting i hovedstadsregionen.
– Vi ser en markant oppgang i boligbyggingen de siste årene, sier Krog til Byggeindustrien tirsdag.
– Vi har en kommuneplan ute til høring med et utbyggingspotensial på 17.000 boliger. Det interessante er at når vi tar vår del av veksten for regionen, så gir det et måltall på 9.000 boliger innen 2030. Splittet ned på år, gir det 600 boliger. Det er i tråd med samordnet transport og arealplanlegging i fylket, legger bærumsordføreren til.
Hele svaret til Krog kan du lese her:
Bærums-ordfører: – Potensial for 3.500 nye boliger langs Kolsåsbanen
Haster med to nye tunneler
Under NHO- og Boligprodusentenes seminar tok Selvaag Bolig-sjefen også til orde for å få to nye tunneler på plass i Oslo, en for T-bane og en for jernbane.
– Det haster å komme i gang. Det blir veldig begrenset nytte av andre jernbaneprosjekter på Østlandet før det er en ny tunnel på plass. Det samme gjelder for T-banenettet i hovedstaden, fastslår han.
Schumann trakk frem Gjersrud/Stensrud-området Syd i Oslo som kan gi 10.000 nye boliger.
– Området kan ikke bygges ut fordi det ikke går tog eller bane dit. Nå bygges det imidlertid jernbane som går ett forbi. Likevel ble det rett og slett for vanskelig å lage en stasjon på Follobanen. Det er tragisk for Oslo, sier han og legger til:
– Vil man ha vekst, må man legge til rette for det. Hvis ikke, skjer det ikke. Vi kan rett og slett ikke bygge ut nye store områder hvis det ikke finnes god kollektivdekning. Og det burde heller ikke sløses bort penger på kollektivtransport hvis det ikke stilles krav om boligbygging, kommenterer han.
– Må ta noen valg
– Vi vet at de største norske byene kommer til å vokse kraftig. Da må det tenkes smart og det må planlegges langsiktig hvis disse byene skal bli gode å bo i. Med de rette grepene vil de bli enda bedre byer enn de er i dag. Men man må ta noen valg. Det må tenkes helhetlig og langsiktig, og det må stilles tydelige krav til sammenheng mellom bolig og kollektivtransport. Kravet bør være gjensidig, mener Schumann.