Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om aktivitetsplikt
* Om lag to av tre kommuner har innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Fredag foreslo regjeringen å gjøre dette til en lovfestet plikt for alle. Syke mennesker og pensjonister er blant dem som skal unntas fra aktivitetsplikten.
* Ifølge regjeringen skal det være opp til den enkelte kommune å finne egnede aktiviteter.
* Sosialhjelpsmottakere som unndrar seg aktivitetsplikten vil kunne bli straffet med trekk i stønaden.
Med Venstres støtte kan arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) få igjennom forslaget om en generell adgang til midlertidige ansettelser. KrF sier i utgangspunktet nei.
Og med KrFs stemmer kan aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere bli lovfestet og innført i alle kommuner. Venstre har ikke konkludert i dette spørsmålet, men grunnholdningen er skeptisk.
– Selv om vi i utgangspunktet er uenige, er vi innstilt på å snakke sammen og forhandle for å få til en enighet, sier KrFs arbeids- og sosialpolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
– Vi vil i stedet at reglene som man har i staten og høyskolesektoren også blir gjort gjeldende i privat og kommunal sektor, sier Ropstad.
I statlig sektor er det den noe mer liberale tjenestemannsloven som setter rammene for midlertidige ansettelser, mens kommunal og privat sektor forholder seg til arbeidsmiljøloven.
– Midlertidige ansettelser kan gi utsatte grupper bedre muligheter i arbeidsmarkedet, men vi har ikke en blind tro på at dette er det viktigste tiltaket for å inkludere flere i arbeid, sier Ropstad.
– Men begrensningene i lovforslaget må vi se nærmere på, sier han til NTB.
Han er langt på vei på linje med hovedorganisasjonen Virke, som er kritisk til forslaget om karantenetid og en kvote på maks 15 prosent i generelle, midlertidige stillinger.
– Kvoten kan bli for liten for små og mellomstore bedrifter, sier han.
Ifølge Rotevatn vil flere midlertidige stillinger føre til at flere får prøve seg i arbeidslivet.
– Dessuten vil behovet for bemanningsbyråer bli redusert. Sammen med øvrige tiltak som statsråden har lagt fram, mener jeg vi ser konturene av noe som vil virke. Målet må være at antallet som står utenfor arbeidslivet går ned, sier han.
– Vi har ikke tatt stilling til forslaget, men er i utgangspunktet kritisk til dette. Det må iallfall være snakk om meningsfulle aktiviteter. Å sette folk til å grave et hull i bakken for så å fylle det opp igjen, har ingenting for seg, sier han.
KrFs Kjell Ingolf Ropstad er på visse vilkår positiv til ideen om å møte sosialhjelpsmottakere med krav om aktivitet. At man kan straffes med trekk i stønaden hvis man ikke stiller, har han også sans for.
– Erfaringen fra kommunene som har innført dette, viser at dette har vært et viktig grep, sier han.
Lovforslaget som ble lagt fram fredag tallfester ingen konkret, nedre grense for hvor lite den enkelte kan sitte igjen med av sosialhjelp. Med andre ord står kommunene så å si fritt til selv å avgjøre hvor hardt sosialhjelpsmottakere som bryter vilkårene skal straffes. Departementet understreker imidlertid at «stønaden ikke vil kunne reduseres til et uforsvarlig lavt nivå».