F.v. prosjektsjef Morten Danielsen, Statsbygg., arkitekt Randi Mandt, Ratio Arkitekter, Christoffer Clementz, Optimera byggsystemer, arkitekt Per Reigstad, Artec, Jørgen Tycho, Massiv LUST, Anita Moum, BAE programmet, Sverre Tiltnes, Bygg 21 og Egil Skavang, Arkitektbedriftene.

X-trem oppussing av byggeprosessen

Nytenkning og kollektiv innsats var i fokus på Arkitektbedriftenes næringskonferanse i Oslo nylig.

Flere ledende aktører fra ulike bransjer var foredragsholdere og deltok i paneldebatten etterpå med følgende tema: Hva gjør byggenæringen i Norge bra? Hva må vi utvikle oss på? Hvilken FoU trenger vi?

Anita Moum i BAEprogrammet pekte på at Skandinavia har en god tradisjon på samspill, samarbeid og involvering av alle i en beslutningsprosess.

– Vi er også langt fremme i teknologiutviklingen og er blant de ledende i verden på Building Smart, bruk av building information modeling (BIM) og gjennom senteret Zero Mission Building har vi et veldig godt grunnlag for veien videre, uttalte Moum.

Sverre Tiltnes fra Bygg 21 redegjorde for hvordan de bidrar med å utvikle byggeprosessene.

– Vi gjennomfører en forskningsmessig studie av vilkår for innovasjon i byggenæringen, og etablerer en arena for diskusjon og samhandling som ser utdannings- og kompetansearbeidet i bygg- og eiendomsnæringen under ett. Vi må utfordre byggeiers bestillerkompetanse for å unngå feil og skader, og for å sikre kvalitets- og kompetansedrevne prosesser, sa Bygg21-sjefen

Arkitekt Randi Mandt i Ratio Arkitekter og arkitekt for Livsvitenskapsbygget trakk frem den demokratiske organiseringen som en stor styrke.

– Den demokratiske styringen tror jeg på - at vi er så tett på hverandre og på like fot, sa hun.

Prosjektleder for livsvitenskapsbygget Morten Danielsen i Statsbygg framhevet den skandinaviske måten å tenke på, som er åpen, inviterende og tillitsbasert.

– Det finnes veldig mye spisskompetanse. Men vi kan bli bedre på å kombinere denne skandinaviske måten å tenke samhandling på og få den nødvendige spisskompetansen ved å samhandle på tvers av faggrupper. Vi er flinke på å organisere oss og det er korte avstander mellom både ledelse og utførende - men også tverrfaglig. Det er korte avstander mellom fagområdene bransje og undervisning og også mellom næring og myndigheter som gjør at vi klarer å inspirere hverandre og iverksette ting på en rask og effektiv måte. Etablering nye virksomheter som Prosjekt Norge er et godt eksempel på dette, påpekte Danielsen.

– Hva er styrken vår og hva er utfordringene. Hva er de mest prekære områdene og hvordan møter vi utfordringene sammen, spurte møteleder Camilla Haugsten

– For meg er det naturlig å ta utgangspunkt som byggherre i det nye universitetsbygget for Livsvitenskap og prosjekteringsgruppen, svarte Danielsen.

– Vi må sørge for at vi bruker den tiden vi har veldig godt. Det handler om politiske prosesser som vi ikke rår direkte over. Vær bevisst på hva vi bruker tiden til i tidlig fase. Det som er viktig fra et byggherre- og kundeperspektiv er at vi tidlig i prosjektet har den modenheten og at vi avklarer av ting som må til for treffe avgjørende beslutninger. Vi må hele tiden prøve å løfte blikket mot hva dette skal bli som ferdig produkt. Vår sjef i Statsbygg Harald Nicolaysen minner oss stadig på at den første uken i starten av et prosjekt er like viktig som en uke på slutten. Vi må bruke tiden målbevisst på de riktige tingene. Mange av skrekkeksemplene er knyttet til at det har raknet i byggefasen. Det er i den tidlige fasen av prosjekteringen at vi legger fundamentet for styringen av prosjektet og klarer å levere produkter som er gode, innovative og fremtidsrettet, understreket Danielsen.

– Vi har en slags konservatisme som naturlig henger sammen med høy risiko for hver aktør i et byggeprosjekt, påpekte Egil Skavang i Arkitektbedriftene.

– Den største utfordringen er at hver aktør i et byggeprosjekt er sin egen prosjektleder og er superoptimalisert for å utvikle sin kontrakt best mulig i konkurranse med de andre. De konkurrerer faktisk mer med hverandre inne i prosjektene enn de konkurrer på utsiden. Det er ganske krevende og koster mye penger, og det bidrar egentlig ikke til det vi ønsker å oppnå. Det enkleste for oss er å inkludere og involvere tidlig i prosjektet - virkelig å tørre å bygge om hele vår måte å sette sammen et prosjekt på. Hvordan er kontraktene egentlig organisert i dag? Jo de er forsvarsverk. De er ikke knyttet opp til ansvar for helheten i byggeprosjektene. Det krever faktisk at man tør utfordre og teste ut helt nye risikofylte kontraktsformer, sa Skavang.

– Advokatregninger brukes de til å løse konflikter eller forebygge konflikter? spurte Tiltnes og svarte selv på spørsmålet. – Det brukes vanvittig mye penger til å betale advokater for å løse konflikter.

Han sa videre at en utfordring han mente burde nevnes blant mange er hvilken evne og hvilken mulighet har næringen til å lage en bransjenorm på for eksempel massivtre? Blir det en bransjesak eller blir det en bransjenorm?

– Norge har mange piloter og utrolig mange kunnskapsmiljøer som vi ikke lærer av. Vi sliter med å få kunnskap fra ett prosjekt over i bedriften. Optimera kommer med Multikomfort-standarden som den nye norske standarden. Jeg tror ikke den nye norske standarden gir Saint Gobain monopol i Norge. Jeg tror at eierskapet til den nye norske standarden skal være et felleseie og et fantastisk bidrag, sa han.

Hvilken type forskning innovasjon og utvikling trenger vi?

– Det skjer mye innen forskning, men innenfor felt hvor ikke alt er målbart. Ikke alt er like lett forutsigbart, lett å ta tak i, mente Moum.

– Mennesker som er involvert her er med på å gi det mange andre dimensjoner som kultur og kreativitet og kvalitet. Elementer som er mer og mer viktige å ha med seg inn i forskningen som har satt krav om å få med seg ulike fagdisipliner på laget, når vi skal drive med forskning innenfor bygg anlegg og eiendomsnæringen. Det er ikke lett å finne enkle løsninger, men det er mulig å gå inn i områder å finne svar på aktuelle spørsmål og utfordringer, men samtidig har vi ansvaret med å ivareta langsiktighet og være underveis. Bygge stein på stein og være systematiske i måten vi bygger opp kompetansen på, sa Moum.

Skavang sa han slet med forskning som fenomen koblet til byggenæringens utvikling.

– Jeg synes ZEB er et ganske interessant eksempel. Da det startet hadde de veldig fine mål knyttet direkte til næringen og skulle redusere klimautslipp, energi osv. Jeg satt i en referansegruppe som møttes et par ganger og mistet perspektivet på det. Så ble ZEB koblet direkte inn i prosjektet Powerhouse. Man skapte en direkte anvendelseslinje. Jeg tror spesielt når det gjelder byggeprosesser befinner kunnskapen seg i næringen. Og vi er nødt til å få forskningen til å skje på våre premisser. Den første oppgaven er å løfte kunnskapen fra oss og inn i NTNU, BI og SINTEF-systemet. Ellers har ikke vi noe å jobbe med. Den spesielle kompetansen dere aktørene i næringen besitter, skal inn og bli mat og omdannes på en mye bedre måte. Så får vi se om vi kaller det forskning, men det i hvert fall det vi trenger, og kanskje kan vi sette en forskningsstandard i måten å jobbe på, avsluttet Skavang.