Skatteforslag vil kunne endre boligmarkedet

Scheel-utvalget leverte tirsdag sin utredning rundt det norske skattesystemet, med utgangspunkt i selskapsskatten. Her kommer det blant annet frem forslag til en skjerping av boligbeskatningen. Dette vil nok vise seg å bli vanskelig å innføre i Norge. Få politikerne vil risikere å bli den som utløste en såpass stor endring i boligmarkedet i Norge.

Det er ikke godt å si hvor mye skatteforslagene vil kunne føre til av endringer i prisnivået - men at det vil endre hvordan det norske boligmarkedet fungerer er meget sannsynlig.

Scheel-utvalget har lagt frem to forslag; ett som skal være provenynøytralt (altså at staten skal gå i null med de foreslåtte endringene) og ett forslag med skattelettelser med en ramme på 15 milliarder kroner. Hovedgrepet utvalget har gått inn for er å vri skatteleggingen bort fra arbeid og bedrifter og over til eiendom og forbruk.

Å gå inn på en større endring av boligbeskatningen vil utløse store protester fra flere hold – ikke minst boligeierne selv – og de er det mange av i Norge. Finansminister Siv Jensen har allerede sagt at dette ikke vil bli prioritert fra regjeringens side. Selv om deler av forslagene fra Scheel-utvalget kan virke fornuftig, er det nok ikke mange politikere som ønsker å pirke så mye bort beskatningen på boliger. For om det er en ting nordmenn er mer opptatt av enn å få bedre veier, er det å verne om sin egen bolig. Derfor låter dette forslaget så dårlig blant store deler av det norske folk.

Det er viktig å huske på at langt de fleste norske boligeiere gjør livets største investering for å selv å bruke boligen – og ikke ser på dette som et investeringsobjekt.

Et viktig element i den norske velferdsstaten er bygd opp rundt det at flest mulig skal eie sin egen bolig. Det er lagt opp incentiver til at det skal være slik – og det er en ordning det norske folk har vært og er godt fornøyde med. Det gir også en god stabilitet i markedet. Sett i forhold til de fleste andre land, har Norge en meget stor andel som bor i egeneid bolig. Om man skal rokke på dette prinsippet vil det gå mot tidligere politiske prioriteringer og ikke minst grunntanken om at vi skal være herre i eget hus.

Det legges også opp til skatteskjerpelser for de som leier ut bolig. Det kan i verste fall også føre til økte utleiepriser – som rammer de som nettopp dem har det vanskeligst på boligmarkedet. De foreslås i tillegg å ta bort BSU-ordningen – som dermed vil gjøre det enda vanskeligere for å de unge å komme inn på markedet.

Selv om finansministeren sier hun og regjeringen skal se grundig gjennom utredningen fra Scheel og co, ser det ut til at forslaget om økt boligbeskatning allerede kan være lagt bort – i alle fall fra finansministerens side. Spørsmålet blir da om totaliteten i utvalgets utreding kan leve videre uten en dette elementet. Å få til en bred politisk enighet rundt dette synes i hvert fall å være svært vanskelig.