I Skillingsmyr-entreprisen på Vestfoldbanen har byggherre
Sivilingeniør Espen Hugaas i Orica forteller at sprenging med elektroniske utløsere blant annet gir mye finere konturer i tunnelen. Foto: Orica
Jernbaneverket, totalentreprenør Veidekke og sprengningsleverandør Orica gjort et omfattende forsøk på sprengning med elektroniske tennere i tunneldriving.
I den 635 meter lange Ønnsåsen tunnel har man i løpet av fire uker i høst sprengt seg gjennom fjellet for å se om elektroniske tennere har noe for seg i tunneldriving når man ser bort ifra rystelsesproblematikken som løsningen vanligvis er svar på. 20 salver over en strekning på omtrent 100 meter, med elektroniske tennere i samtlige hull, er et unikt forsøk i norsk tunneldriving.
Sivilingeniør Espen Hugaas i Orica forteller at sprengning over jorden med elektroniske tennere over flere år har gitt resultater som kan tyde på at man kan oppnå gevinster også i tunneldriving.
– Rent teoretisk ser vi veldig klart at dette kan ha noe for seg, men sprengning er i stor grad erfaringsbasert, og det er ikke nok å komme med teorier, sier han.
Initiativet til forsøket kom fra byggherre på Skillingsmyr-entreprisen, Jernbaneverket, og ligger inne i kontrakten.
Konturene av noe nytt
– Vi ville teste elektroniske tennere i en situasjon hvor ingenting tilsa at vi trengte det, for å se hvilke resultater det det ville gi. Tunneldriften har ellers gått helt som normalt, sier Hugaas.
Selv om forsøket ikke ble avsluttet før i slutten av oktober, kan han fortelle at man allerede har gjort en rekke observasjoner.
– Den mest åpenbare er konturkvaliteten. Alle som har vært innom tunnelen, har vært enige i at vi har fått veldig slette og fine konturer. Det må sies at vi har sprengt i veldig fint fjell, men jeg tror man vil merke en enda bedre effekt i dårligere fjell, sier Hugaas.
De foreløpige funnene man har gjort i forsøket, omfatter også mindre overmasse, lengre inndrift, reduserte mengder sprøytebetong og lettere lasteforhold.
– Vi må gå etter å se nærmere på hva akkurat dette skyldes, og det kan ha flere forklaringer. Det er fortsatt litt detektivarbeid som gjenstår, påpeker Hugaas overfor Byggeindustrien.
Han mener forsøket absolutt har vært vellykket, og sier at han håper det vil gjøres flere lignende forsøk.
På millisekundet
Det som gjør utslaget ved bruk av elektroniske tennere, er, ifølge Hugaas, nøyaktigheten de gir når salvene skal skytes. Tennerne er programmerbare fra 0 til 20.000 millisekunder, og i forsøket i Ønnåsen tunnel har man prøvd å optimalisere utsprengingen i praksis.
– Det ligger et stort potensial i dette, og vi kunne nok også ha gjort enda større endringer underveis, sier Hugaas.
De elektroniske tennerne gir også økt sikkerhet, i og med at man både kan teste tennerne på forhånd og vite om alle har gått av etter at salven er skutt.
Tid og penger
Det kan ta lang tid før man vet om de positive egenskapene ved tunneldriving med elektroniske tennere veier opp for den økte prisen som også følger med.
– Byggherre ser mye på sikring og vedlikehold, og det er ikke gitt at en kontur som ser bedre ut, presterer bedre. Det kan gå mange år før vi trygt kan si hva vi har fått ut av det, sier Hugaas.
Orica-ingeniøren forteller at elektroniske tennere i gjennomsnitt krever en halvtime lengre tid til kobling per salve. Hugaas mener dog at med Norges erfarne og selvstendige skytebaser, vil den ekstra tiden raskt bli mindre etter hvert som teknikken blir mer vanlig. Selv om elektroniske tennere har eksistert i flere tiår, er det først i løpet av de siste seks, syv årene at de har blitt mer vanlige på markedet.
Kanskje vil fremtidige grenser sprenges med elektroniske tennere.