Tidstyvene avslørt

Regjeringen har bedt byråkratene angi tidstyvene. Over 1.200 svar kom inn, og nå ligger alle ute til spott og spe på nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Også ikke-byråkrater kan kjenne seg igjen i mye av det som avsløres. Her finner man ustrukturerte og dårlig forberedte møter. Og mangel på teknisk kompetanse som gjør at møteminuttene spises opp av kløning med utstyr og knapper for å sette opp en videokonferanse.

– Møtedeltakere kan ikke oppkobling og er avhengige av spesialpersonell for å få til enkel tastetrykk/oppkobling, melder en etat.

Flere videokonferanser er imidlertid langt å foretrekke framfor at folk blir innkalt til korte frokostmøter eller kurs et annet sted i landet. Da går jo hele dagen med på reisen.

– Mange benytter Mattilsynet som sin personlige rådgiver for å legge inn endringer i Husdyrregisteret i stedet for å gjøre det selv via skjematjenester eller via rådgivere hos ku-kontrollen, skriver tilsynet.

Den samme etaten er også lei av at hvem som helst kan spørre etter tall og statistikk i tide og utide, så vel som unødvendige spørreundersøkelser «ad ulike kanaler».

En annen gjenganger er reglene om offentlige innkjøp. Her er regelverket for komplisert, og mange mener de bruker uforholdsmessig mye tid på å sørge for at de følger reglene, selv for små oppdrag.

– Når prisen på arbeidet i timeverk for arbeidet med anbudet matcher summen på anbudet som lyses ut, er det noe galt, melder Kirkerådet.

«Klagere som aldri gir seg» er også anmeldt. Dette er folk som nekter å godta fylkesmennenes vedtak i plan- og bygningssaker. Men å innskrenke klageretten, kan kanskje føre til en storm av klager fra dem som føler de mister en viktig rettighet.