Tøvete om entreprenørfortjeneste

Det er slik at investeringene innen infrastruktur har skutt i været de senere årene. Investeringene innen anlegg vil få en vekst i 2015 på ni prosent, til et nivå på 104 milliarder kroner. Det betyr at det er mye å gjøre i den norske anleggsbransjen. Men som vi sier i vår siste utgave av Byggeindustrien er det likevel ingen halleluja-stemning i deler av bransjen – nettopp på grunn av hardt pressede marginer og stor utenlandsk konkurranse.

NRK har satt opp en liste med fortjenestene til de ulike selskapene. Her varierer resultatene selvsagt både etter størrelse på selskapene og oppdragsmengden og typen prosjekter de har hatt i den gitte perioden. Flere av de større entreprenørene har naturligvis meget høy omsetning – slik blir det når man tar på seg flere milliardoppdrag. Men om vi ser på marginene er det jo slik at disse ikke er skyhøye. I flere andre bransjer ville det vært krise med tilsvarende marginer. Det er jo slik at entreprenørbransjen er kjent for meget pressede margintall – og bransjen som helhet har jobbet lenge med hvordan man kan snu dette og sikre mer solid drift. I en periode var den en rekke anleggsentreprenører som gikk over ende og slik er det fortsatt – blant annet på grunn av det tøffe anbudsregimet.

Veidekke, som er Norges største entreprenørselskap, regnes som meget veldrevet i sin bransje. Veidekke Entreprenør har en margin på tre prosent i NRKs oversikt. Det er også bare å spørre Veidekke hva de ser for seg å tjene på E6 Fellesprosjektet. Det vil nok ikke avskrekke noen.

AF Gruppen er generelt de som har best marginer av de aller største. NRK viser til at de hadde et overskudd på 580 millioner i 2013, av en omsetning på over ti milliarder kroner. Det gir en marginprosent på 5,6. Det er et bra tall og de er ledene med slike marginer. Men er ikke dette en marginsats en god entreprenør bør ha? Man må jo ha en viss margin for å kunne drive godt, investere i videre vekst, kunne ha en stabil mengde fast ansatte, unngå permitteringer og ikke minst være med på å sikre en videre rekrutering av unge medarbeidere.

Dessuten er jo heller ikke tallene til to av de absolutt største entreprenører i Norge, Skanska Norge (nr 2) og NCC Construction (nr 4) med i oversikten, med sine konsern-marginer på 4,36 (3 prosent for entreprenørdelen) og 1,19 prosent i 2013. (De er ikke med på E6 gjennom Gudbrandsdalen som saken er bygget opp rundt).

Disse resultattallene kan ikke brukes som et argument for at entreprenørene er for grådige på vegne av fellesskapet.

Kapasiteten er heller ikke fullt ut utnyttet hos de norske entreprenørene i dag – langt derifra. Veidekke på sin side har varslet at det kan komme permitteringer innen anleggsektoren fordi de ikke har nok av de store anleggsoppdragene. Også andre anleggsentreprenører sier de trenger flere jobber for å holde aktiviteten høyt nok oppe.

Det er jo ikke slik at selskapene får jobbene i fanget av Statens vegvesen eller Jernbaneverket - det er tøffe anbudsrunder. Alle store anleggskontrakter blir lyst ut på det frie markedet både i Europa og ellers i verden. Statens vegvesen og Jernbaneverket har også vært noen runder ute for å få flere utenlandske selskaper til å satse i Norge. Og flere utenlandske har vært og er i Norge. Noen lykkes og gjør det bra, mens andre har tapt og til dels taper store penger. Dette kan være på grunn av både bra konkurranse men også utfordringer med de vanskelige oppgavene som skal løses. Man må faktisk ha god kunnskap og erfaring for å bygge en god ny vei eller en tunnel. Denne kompetansen har flere av de norske firmaene, men man er nå redd for at denne kompetansen skal forsvinne på grunn av det pressede markedet.

For det er jo rett og slett feil at ikke konkurransen er sterk nok i den norske anleggsbransjen. Aldri tidligere har andelen utenlandske innslag vært større, og utenlandske selskaper driver i dag en rekke prosjekter rundt om i landet. Det er bare å studere anbudsåpningene den senere tiden så ser man lett dette.

Er det slik at politikerne ønsker å lempe på anbudskriteriene - slik at pris skal være altoverskyggende? Da vil vi i økende grad få inn en rekke både seriøse og useriøse utenlandske aktører. Vi har sett hvordan dette har gått ved flere tilfeller. Alpine Bau måtte kaste inn håndkleet når de var godt i gang med å bygge sin parsell på E6 Fellesprosjektet., Det har kostet staten flere hundre millioner kroner. Også E Pihl & Søn med flere har gått konkurs de senere årene, noe som både har forsinket og fordyret andre viktige samferdselsprosjekter. Vi er på ingen måte mot utenlandske entreprenører og tøff konkurranse  – det kan tilføre mye til bransjen. Men det må selvsagt skje på like vilkår – ikke alle mener det skjer i dag.

Det blir også gjort et poeng av lederlønningene i de store selskapene. Og det er klart, leder du et selskap med 10 milliarder kroner i omsetning og flere tusen ansatte vil en norsk leder tjene godt. Men ikke bedre enn hva en leder i andre tilsvarende bransjer tjener. Vi vil tro lederlønningene hos de aller største ligger på 3-4 millioner kroner. Så kan det komme bonuser på toppen – eller så har flere av de store selskapene aksjeprogrammer som gjør at alle ansatte kan kjøpe aksjer i selskapene. Dermed får de sin del av et eventuelt overskudd. Men at lederlønningene innen denne sektoren, som er avhengig av å levere i et tøft marked hele veien, er høyere enn i andre tilsvarende store selskaper er ikke riktig.

Man kan jo spørre seg hvilken margin politikerne som uttaler seg i saken mener et norsk seriøst selskap bør ha for at de ikke skal virke grådige – og for å kunne drive seriøst med anstendig lønn og med bruk av lærlinger?

Vi tror heller ikke politikerne skjønner den store risikoen en anleggsentreprenør løper om man tar på seg et komplisert milliardprosjekt – i tøff konkurranse. Med så små marginer det her er snakk om, er det lite som skal til før man kan risikere å tape mye penger.

Som enkelte aktører i næringen sier: "Vi kunne nesten tjent like mye ved å sette pengene som investering i banken, med bortimot null risiko."

Les NRKs sak her