Redningsmarkeder

Oljeprisene faller og investeringene på sokkelen reduseres. Arbeidsledigheten vil øke og lønnsveksten falle. Ulvetidene puster oss i nakken skal en tro økonominyhetene om dagen. Utrygghet og mismot vil spre seg. På toppen av det hele har vi visstnok en boligboble som kan sprekke når som helst og gjøre vondt verre.

Kjell Senneset

Sjeføkonom i Prognosesenteret

At noen fortsatt tror vi har en boligboble er jo ganske merkelig, siden realitetene knuser den forestillingen år etter år. Det er visst bare det at IMF (Det internasjonale pengefondet) har sagt det, så da så. Heldigvis for oss så aner ikke IMF hva de snakker om. Istedenfor å sprekke og sende norsk økonomi i graven, kommer boligmarkedet til å bidra til at det fortsetter å gå greit her i landet ennå i mange år. Kanskje ikke fullt så greit som de siste årene, men helt ok. Selv om befolkningsveksten skulle synke noe og lønnsveksten avta, vil det ennå gå lang tid før vi klarer å bygge nok boliger i de større byene til at det blir prisfall i boligmarkedet. Men boligbyggingen kommer til å øke, litt etter litt, og kanskje bidra til lavere prisvekst på brukte boliger, men først og fremst vil økningen i boligbyggingen gi et positivt vekstbidrag til norsk økonomi. Økte boligpriser gir også husholdningene rom for å låne mer penger til å pusse opp.

Alt i alt bruker vi godt over 100 mrd. kr i året på nye boliger og på oppussingsprosjekter. Beløpet er større enn den norskproduserte delen av oljeinvesteringene på vel 200 mrd. kr. Det er viktig å være klar over at halvparten av de varene og tjenestene som inngår i oljeinvesteringene kjøper vi fra utlandet, så effekten på norsk økonomi av at oljeinvesteringene evt. går ned med 10 % til neste år er et inntektsbortfall for norsk næringsliv på 10 mrd., ikke 20. Det slurves litt her. Importinnholdet i produksjonen av nye boliger og oppussingstjenester er langt mindre, så den norskproduserte delen av denne produksjonen er fullt på høyde med den norskproduserte delen av oljeinvesteringene.

Boligmarkedet bidrar altså til at norsk økonomi ikke får besøk av Gamle-Erik med det første. Produksjonen av nye boliger og oppussingstjenester vil øke i årene framover, og kompensere for i hvert fall noe av fallet i oljeinvesteringene. Resten ordner anleggsmarkedet. Dette markedet er også på omtrent 100 mrd. hvorav det meste er norskprodusert. I 2015 ligger det an til at anleggsproduksjonen vil øke med omtrent 10 % i faste priser. Kanskje 12-13 % når vi inkluderer evt. prisvekst. Målt i kroner betyr det at anleggsproduksjonen kan øke like mye som det anslåtte fallet i oljeinvesteringene.

Også i årene etter 2015 ventes det vekst i produksjon både i bolig- og anleggsmarkedet. Økt omfang av naturskader kan dessuten føre til kraftig vekst i omfanget av reparasjonsarbeider på boliger, næringsbygg, offentlige bygg, veier, toglinjer, vann- og avløpsledninger og annen infrastruktur. Ikke spesielt hyggelig for de som rammes, men det bidrar altså til å holde hjulene i gang.

Konklusjonen er dermed at bygg- og anleggsmarkedene vil bidra til å «redde» norsk økonomi fra en alvorlig nedtur når oljeinvesteringene synker. Øvrige bidrag kan komme fra lavere rente, økte offentlige bevilgninger til renovering av offentlige bygg, ikke minst med tanke på energieffektivisering, fra skattelettelser og økte pengeoverføringer til husholdningene. Med 5.500 mrd. kr på bok i pensjonsfondet (oljefondet) er det nok av penger å ta av. Ingen grunn til å bekymre seg over norsk økonomi. Sottesengen blir stående tom.