Arkitektstudenter ved NTNU lærer gjennom handling. Foto: NTNU/ Britt Rene Melhus

Senter som forsker på læring i arkitektutdanningen

Onsdag 19. november åpner NTNU et nytt senter ved arkitektutdanningen, TRANSark. Det baserer seg på erfaringer i undervisningen og skal undersøke hva som skjer i  læringsprosessen som omdanner studenter til arkitekter. Målet er å utforme en utdanning som i større grad svarer på grunnleggende utfordringer i vår tid.

Sist høst var TRANSark i finalen om til å bli et nasjonalt senter for fremragende utdanning (SFU). Da søknaden ikke nådde helt til topps, ble Fakultet for arkitektur og billedkunst oppfordret til å søke om strategiske midler fra rektor til å etablere TRANSark som et senter ved arkitektutdanningen. NTNU har bevilget en million i støtte for en to-års periode. De to vertsfakultetene, Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, stiller med tilvarende ressurser.

- Gjennom hele prosessen med TRANSark har det vært viktig at vi har hatt ledelsen i ryggen - både ved rektors stab for undervisning, Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Det har hatt stor betydning at NTNUs prorektor for undervisning, Berit Kjelstad, kom med en kraftig oppfordring om å søke om SFU, sier Gro Rødne, prosjektleder for TRANSark.

Rødne kan stolt fortelle at Ray Land er hovedtaler under senteråpningen. Han er en ledende skikkelse innen utdanning i Storbritannia, og er en av nestorene innenfor utdanningslæren «Threshold Concepts». Ellers rommer åpningen presentasjoner av de ulike arbeidsområdene og studentrefleksjoner.

Forsker på læring

Det å studere arkitektur handler ikke bare om profesjonstrening. Det er også et akademisk fag og en opptrening av ferdigheter innenfor vitenskap, håndverk, kunst og samfunn. TRANSark skal forske på studentenes læring ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Funnene vil danne grunnlag for nye undervisningsmetoder som i sin tur vil bli matet tilbake til undervisningen. -Målet er at undervisningen i større grad skal svare på spørsmål som er viktige i vår tid, som klimakrise, økonomiske og kulturelle konflikter og utfordringer knyttet til en stadig sterkere økologisk ubalanse. I dag er arkitekturen en vesentlig del av problemet. Morgendagens arkitektur bør være en del av løsningen, sier Gro Rødne.

Kunnskapen skal også deles med andre som tilbyr utdanning i arkitektur, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det et mål å overføre kunnskapen til andre utdanninger der ulike fagområder og hensyn krysses, og der studentene må håndtere kompliserte og sammensatte utfordringer.

SFU-ordningen utviklet arbeidet

Forskningen og utviklingsarbeidet til TRANSark er allerede i gang. Arbeidet foregår i fem arbeidspakker, foreløpig med et titalls tilknyttede forskere – men antallet vil være i utvikling i tiden framover. NTNU ved Fakultet for arkitektur og billedkunst er vertskap for senteret, i tett samarbeid med Seksjon for universitetspedagogikk som leder en av arbeidspakkene. Gro Rødne mener at SFU-ordningen spilte en viktig rolle for å utvikle samarbeidet om TRANSark i de to enhetene.

- Vi møttes ukentlig for å arbeide med SFU-søknaden. I disse møtene begynte vi å systematisere forskningsarbeidet, og særlig fenomener som er felles for alle arbeidspakkene og relevante for all læring. Våre ulike faglige perspektiver ga gjensidig inspirasjon til å finne ut stadig mer, sier Rødne.

Til våren planlegger senteret en internasjonal konferanse om arkitektstudenters læring.