Bare i løpet av de siste dagene har fire personer mistet livet på jobb i byggenæringen. Om vi går noen uker tilbake i tid – blir oversikten over dødsfall enda mer alvorlig. Hver eneste av disse ulykkene er selvsagt en for mye. Bak slike forferdelige hendelser ligger det konsekvenser som også går utover personen som blir utsatt for ulykken. Det er alltid noen som blir sittende tilbake når en ektefelle, samboer, forelder eller bror/søster ikke kommer hjem fra jobb.
Hver ulykke får store konsekvenser for de nærmeste, for arbeidskollegene, for selskapet og byggeplassen som rammes. Selv om stadig mer gjøres for å unngå alvorlige arbeidsulykker, blir det ikke gjort nok. Over tid har antall alvorlige ulykker gått ned, men fortsatt er tallet over omkomne altfor høyt.
Det er mange faktorer som spiller inn i HMS-arbeidet. Det startet selvsagt med ledelsen som må gå foran og ta sitt ansvar, og sørge for at det systematiske HMS-arbeidet føres helt ned til hver enkelt ansatt. Her blir det ikke gjort godt nok arbeid – da hadde ulykkene vært færre. Det handler mye om kultur, og hvordan alle i de ulike virksomhetene skal oppføre seg på byggeplass. Det er dessverre for lett å finne eksempler der det ikke gjøres godt nok arbeid på norske byggeplasser, som flere artikler på bygg.no har vist den senere tiden.
Det er jo slik at som oftest vil det går bra – men ikke alltid. Små detaljer kan avgjøre om den risikofylte oppgaven går som planlagt eller om det ender med et tragisk utfall. Slike risikoelementer må elimineres. Snarveier må unngås – og sikkerheten må gå foran fremtidsplaner.
Her har hele næringen et ansvar for at rutinene endres der ute hvor verdiskapningen og arbeidet faktisk skjer.