Foreldre trår til ved barnas boligkjøp

– Foreldre og familie har blitt stadig viktigere for førstegangskjøpere, gjennom pengestøtte og/eller ved å stille tilleggsikkerhet. Men det er viktig å påpeke at god og sikker betjeningsevne, gjerne i kombinasjon med noe oppspart egenkapital, kan kompensere for manglende familiestøtte, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge til fno.no.

Kreutzer påpeker at mange av ulike årsaker ikke har familie som kan stille opp med støtte til boligkjøp for å tilfredsstille Finanstilsynets retningslinjer om minimum 15 prosent egenkapital.

– Finansministeren gjorde det tidligere i år klart at en lavere egenkapitalandel kan aksepteres dersom betjeningsevnen er god, og låntakeren har vist at hun kan spare og eventuelt også sikrer seg selv gjennom å binde lånerenten. Dette er et viktig signal både til bankene og kundene, og bidrar til å motvirke et klasseskille mellom de som har og ikke har familie som kan stille opp, fortsetter han.

Av de som oppgir beløp, svarer 40 prosent at støtten ligger opptil 200 000 kroner.

Mange planlegger å gi støtte

Andelen foreldre over 50 år som har hjulpet barna inn i boligmarkedet har vært jevnt stigende de siste årene, fra 38 prosent i 2010 til 43 prosent i årets undersøkelse. I undersøkelsen er det også spurt om foreldre med barn har planer om å gi støtte til boligkjøp. I aldersgruppen 40-49 år, som normalt har barn som nærmer seg boligkjøp, er andelen som svarer ja på dette spørsmålet 64 prosent.

– Dette viser at fremtidig hjelp til barns boligkjøp nå ligger langt fremme i bevisstheten til mange foreldre. Det har åpenbart blitt et eget sparemål, på linje med for eksempel sparing til pensjon, sier Kreutzer, og viser til at det er mange måter å gi slik støtte på:

– Ren pengestøtte er det enkleste og mest benyttede. Dette har blitt mer aktuelt fra og med i år siden arveavgiften nå er fjernet. Men lån til barna, kausjon og tilleggssikkerhet er også mye benyttet. De tre sistnevnte innebærer en sammenblanding av barnas og foreldrenes økonomi som krever god planlegging og aktsomhet.

Dobling i BSU-sparing

Siden boliglånsretningslinjene fra Finanstilsynet ble innført i mars 2010, er BSU-sparingen doblet, fra ca. 17 milliarder kroner til ca. 34 milliarder kroner i dag. Dette i følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Egenkapitalnormen i boliglånsretningslinjene har bidratt til å sette fokus på egen sparing til boligkjøp. Økningen i maksimalt årlig og totalt sparebeløp i BSU-ordningen fra og med 2014 har satt ytterligere fart på sparingen, påpeker Kreutzer, og legger til:

– BSU-ordningen gir sterke incitamenter til å bygge egenkapital både via skattefradraget og meget gode rentevilkår. Vi mener maksimalbeløpene for årlig og total sparing bør økes ytterligere slik at de står i et mer realistisk forhold til dagens boligpriser. Det vil gi flere muligheter til å greie seg på egen hånd, uten å måtte be foreldre eller annen familie om hjelp.