Bidro til å stilne byggebråk

Det var Ketil Krogstad, avdelingsdirektør for bygg og byggeprosess i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), som velvillig stilte opp for å svare på spørsmål fra boligprodusenter samt en leverandør.

En gjenganger når det gjelder irritasjon og klager er høydevurderinger som 2,4 meter høyde under taket. Her har ulike utforminger som 2,40 meter, funksjonskrav, preaksepterte løsninger samt 2,4 meter som bransjen har ansett som mer fleksibelt, ført til uklarheter og innstrammende avgjørelser hos fylkesmannen.

Spørsmålsstillingen fra administrerende direktør Per Jæger hos Boligprodusentene var:

- Hvor nær må man være for å ligge innenfor kravet?

Interessert Byggma

Plateprodusenten Byggma var en interessert tilhører som har vurdert å starte produksjon av noen veggplater på 2,42 meter i tillegg til standard 2,39 meter på grunn av tilbakemeldinger fra markedet. Det ble opplyst at en slik produksjon vil øke kostnadsnivået på grunn av blant annet økt lagerhold.

Boligprodusentene har sendt brev til DiBK om saken. Her konkluderte man med at det ikke akkurat representerer noen forenkling når produsenter må produsere dobbelt sett av plater på grunn av ulik praksis fra myndighetene.

Avgjørende prosjektering

Krogstad opplyste at spørsmålsstillingen var tatt opp av kommunene på de årlige Byggesaks-dagene til direktoratet som indikerer at det her er behov for avklaring.

– Avrunding av desimaler har ikke vært noe signal fra oss. Poenget er at det skal prosjekteres med 2,4 meter fra sponplate på gulvet til kant takplate. Det er aksept for toleranser innenfor normal tolerensematematikk slik at man på sluttproduktet ikke er nødt til å treffe akkurat opplyste Krogstad.

– TEK sier ikke noe om gulvbelegg som parkett. Derfor blir 2,4 meter et rimelighetsmål som påvirkes av valg av gulvbelegg. Det betyr i praksis at 2,38 meter over parkett kan være greit hvis det er prosjektert med 2,4 meter, fastslo han.

Nytt brev

Per Jæger konkluderte med at Boligprodusentene nå skriver et nytt brev til DiBK hvor man viser til denne diskusjonen hvor 2,38 meter over parkett er innenfor regelverket, og hvor vi sammen finner løsninger hvor vi kommer rundt kravet på 2,4 meter med dagens byggematerialer.

Nedsenket dusjgrube innenfor?

Stor debatt var det også knyttet til et utspill fra Boligprodusentene om flatt badegulv med nedsenket 2,5 cm dyp dusjgrube med sluk under dusj var innenfor regelverket som opererer med to ulike løsninger for vurdering av fall mot sluk.

Krogstad opplyste at regelverket skal hensynta to forhold som avrenning av både dusjvann og eventuelt lekaksjevann fra rørsystemet.

– Her har jeg på stående fot ikke noe svar, konkluderte Krogstad.

Konklusjonen ble at Boligprodusentene skal diskutere dusjgrube-løsningen med direktoratet etter å ha gjennomført analyser og utarbeidet argumentere for løsningen før den eventuelt lanseres som Boligprodusentenes bransjestandard.

Innenfor utnyttelsesgraden?

Boligprodusentene var også nysgjerrig på hvordan myndighetene skulle forsikre seg om at tilbygg innenfor 15 kvadratmeter, som det er forslag om å gjøre ikke søknadspliktig, ligger innenfor reguleringsplanens utnyttelsesgrad.

Krogstad innrømmet at regelverket her kan være vanskelig ikke minst fordi det har vært opptil 10 forskjellige regimer kombinert med 428 ulike kommuner når det gjelder beregning av utnyttelsesgrad.

– Det er klart at regelverket skal tolkes ut fra det synet som gjaldt den gangen reguleringsplanen ble vedtatt. Og her vil det oppstå utfordringer når dagens politiske signaler går på å bygge ned byråkratiske barrierer, konstaterte Krogstad som regnet med stor pågang fra boligbyggere når tilbyggsordningen blir endelig vedtatt, for å få avklart om tilbygget ligger innenfor reguleringsplanen.

– En av direktoratets oppgaver er å stimulere til utvikling av digitale verktøy som skal hjelpe spørrende garasjebyggere. Dette vil også kunne bli nyttig for profesjonelle boligbyggere. Men foreløpig ligger en mulig løsning kun som en arbeidsplan i DiBK, fastlo han.

«God bokvalitet»

Et annet stridsspørsmål er hvor langt kommunene kan gå i å definere hva som er «god bokvalitet». Utgangspunktet for økende uoverensstemmelser mellom byggenæring og myndigheter er kostnadspresset knyttet til dyre tomter som fører til ønske om å bygge flere og stadig mindre leiligheter. Mange kommuner er skeptiske til om små leiligheter er gode nok.

– Er god bokvalitet at ungdom får råd til å komme seg ut hjemmefra eller hva godt etablerte definere som god bokvalitet? spurte Per Jæger.

– Dette er en interessant diskusjon. Ting er i bevegelse på dette området. Hensikten med regelverket er å stille visse minimumskravsom eksempelvis til innemiljø, lys og tilgjengelighet, konstaterte Krogstad.

Jenking for utleie

Han opplyste at direktoratet er bedt av departementet om å se på om krav kan jenkes for å lette folks mulighet for å kunne ta i bruk deler av egen bolig for utleie.

– Vi konsentrerer oss om hva som skal kreves innenfor eksisterende bygningskropp som eksempelvis ombygging av kjellerrom eller boder, fremholder han og opplyser at forslag snart vil komme.

– Viktig boligpolitisk aktør

Men Krogstad innrømmet at den boligpolitiske delen av spørsmålet er utfordrende og krevende.

– Statsråd Sanner er tydelig på at stadig flere beslutninger skal tas lokalt. Derfor tror jeg ikke tiden er inne nå for å utfordre kommunene på de virkemidlene de har gjennom arealpolitikken sin. Kommunene blir av myndighetene ansette for å være en viktig boligpolitisk aktør gjennom sin reguleringsmyndighet. Det må bety at det er aksept for at de kan regulere boligstørrelser, fremholdt Krogstad.

– I tillegg gir lovverket kommunene myndighet til å sammenslå og dele opp boliger. På denne måten kan de omstrukturere boligmassen, og politikerne ønsker at de skal ha denne boligpolitiske rollen, avslutter Krogstad.