Vi må planlegge bedre

Den voldsomme flommen som skyllet inn over Vestlandet nylig gjorde enorme materielle skader. En rekke hus forsvant i vannmassene, enda flere ble betydelig skadet og mange fikk kjelleren full av vann. Det har også gjort omfattende skader på viktig infrastruktur.

Erstatningsbeløpene er åpenbart ennå ikke klare – takstselskapene har en stor oppgave foran seg - men beløpene vil bli meget høye.

Mange av problemene som vi nå ser etter flommen kunne vært unngått. Som forsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning sier; «Dårlig planlegging har større skyld i naturskader enn været». En rekke bygg burde ikke ligget der de nå ligger, utsatt for store vannskader. Enkelte infrastrukturinnstallasjoner kunne også vært dimensjonert annerledes – men dette er gjerne gamle veier og bruer som har ligget i årevis.

Det er slik at i dag er de fleste kommuner blitt strengere og flinkere i sitt arbeid med å godkjenne plassering for boliger – men noen kan bli enda bedre. For noen tiår siden var det helt annerledes og man var altfor slepphendte. Det må noen uheldige huseiere nå betale dyrt for. Mange boliger er plassert hvor de helt klart ikke burde ligge. Det har vært for lite fokus på hvilke omfattende problemer som kan inntreffe på grunn av uvær, og man har tillatt bygging langs vassdrag selv om det burde være kunnskap nok til at det ikke burde skje.

Man kan også i større utstrekning enn hva vi ser i dag bruke regulering av vassdrag til å minke toppene av flommene. Med mer kraftutbygging kan man få bedre kontroll med de store vannmengdene. I Flåmselva kunne det fått utsalg ved denne flommen. Man ønsket noen år siden å bygge ut Vindedalselva som er en sideelv til Flåmsvassdraget, men da sa Stortinget nei. Den siste flommen bør føre til en ny runde med diskusjon rundt utbygging av deler av en rekke utsatte vassdrag.

Vi må også venne oss til et villere vær i tiden fremover. Blant annet kan det blir mer kraftig nedbør på kort tid. Dette er ikke avløpssystemene våre dimensjonert for, og kan føre til ytterlige store skader. Spesielt i byene hvor vannet etter hvert ikke har noe sted å gjøre av seg, vil det bli utfordringer. Man er heldigvis begynt å se på løsninger som kan være med på å dempe dette problemet – for eksempel med grønne tak som kan forsinke vannmengdene. Slike løsninger vil bli langt mer vanlig fremover. Men det trengs en oppgradering av hele avløpsnettet mange steder.

Flommen ble en ny vekker på hvor sterke krefter naturen kan skilte med. Det gjelder derfor å forbedre seg så godt som mulig. Vi må i størst mulig grad bygge oss ut av problemene.