Frydenhaug skole på Strømsø i Drammen er en interkommunal grunnskole og ressurssenter for elever med nedsatt funksjonsevne, hvorav mange sitter i rullestol. Elevene kommer fra Drammen kommune, men også fra nabokommunene Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik.

Skolen gir et grunnskole-
tilbud til elever fra 1- 10 trinn og skolefritidsordning for elever på 1-7. trinn.

20. oktober ble et splitter nytt skolebygg høytidelig åpnet av Drammens ordfører og elevenes representant. Rektor Else Kristin Tobiassen er svært tilfreds med å kunne ta i bruk praktbygget etter over to år i midlertidlige lokaler som langt fra var tilpasset brukerne.

– Med denne satsningen fra Drammen kommune er vi med på å skape skolehistorie. De fleste kommunene i Norge bygger ned spesialskolene sine, mens vi trapper opp, sier Tobiassen.

Frydenberg gård
Skolen er bygget for 100 elever og 110 ansatte og har lokalisering på samme sted som den gamle skolen ved Frydenhaug gård. Eksisterende skolebygninger ble revet for å frigi plass til nytt skolebygg, mens det verneverdige hovedhuset og drengestuen på Frydenhaug gård er bevart og skal rehabiliteres før de tas i bruk som en integrert del av skolen.

Arkitekt
Prosjektet hadde en skisseprosjektfase frem til våren 2012 med Terje Grønmo arkitekter som arkitekt. Rambøll har vært entreprenørs arkitekt i utførelsesfasen. Bygget er i to etasjer og har en avdempet hovedform med lange horisontale linjeføringer, kontrastert ved vertikale underdelinger.

Det totale tomtearealet er på ca 17.000 kvadratmeter. I sør grenser tomten mot jernbanen, mens E18 passerer like nord for skolens område. Tomten har forøvrig et parkmessig preg og grenser i vest mot offentlig friområde.

Strenge miljøkrav
Skolen er et Future Built-prosjekt og er bygget som et energieffektivt passivhus. Med de moderne byggtekniske løsningene kan skolebygget bli Norges første skole med nær null energiforbruk.

Dette har gitt totalentreprenør Bøhmer Entreprenør en spennende og krevende oppgave da de vant anbudet med å bygge Frydenhaug skole for byggherre Drammen Eiendom KF, som er Drammen kommunes eget eiendomsselskap.

– Siden dette er et Future Built-prosjekt har det vært vel-dig strenge krav til tekniske anlegg og materialbruk. Som entreprenør har vi jobbet tett sammen med byggherre for å finne de riktige materialene og løsningene. Prosjektet har oppnådd en reduksjon på klimagassutslipp på 53 prosent i forhold til referansebygg og et lekkasjetall på N=0,29, noe vi er veldig godt fornøyd med, sier daglig leder Geir Hegge Nilsen i Bøhmer Entreprenør. Han legger til at selskapet gjennom byggeperioden har oppnådd 99,8 prosent sortering av avfall.

Bøhmer har god erfaring med skolebygg, men Hegge Nilsen innrømmer at dette prosjektet skilte seg ut på flere måter på grunn av skolens brukergrupper:

– Det har vært ekstra mange hensyn å ta i forhold til universell utforming både når det gjelder terskelløsninger, automatikk i forbindelse med dører, og alt som har med sikkerhet, brann og rømning å gjøre. Det er blant annet installert takheiser som går på skinner i deler av bygget samt i taket i terapibassenget. I tillegg er det taktil merking i hele bygget, som hjelper blinde og svaksynte til å finne frem gjennom ledelinjer og skilt som kan berøres, sier Hegge Nilsen.

Han understreker at det har vært en tett og god dialog med byggherre og brukere for å få til best mulig løsninger, og at man har gjort en del brukertilpasninger underveis, blant annet når det gjelder farger på gulv og vegger og belysning.

– Vi er heldige som har fått være med på dette prosjektet. Denne sko-len har barn og unge som i høyeste grad fortjener et bygg hvor kan oppleve glede og utfoldelse i hverdagen i tillegg til at de skal lære og og utvikle seg, sier Hegge Nilsen.

Han roser også samarbeidet med prosjektledelsen, som har vært HR Prosjekt.

Forbildeprosjekt
Drammen kommune har investert 260 millioner kroner i nye Frydenhaug skole.

– Dette er i tråd med vår uttalte satsning på spesialskoler. Det var et sterkt behov for nytt skolebygg, og det ble tidlig bestemt at Frydenhaug skole skulle være et forbildeprosjekt i Future Built. Etter at vi bygget Norges første passivhusskole Marienlyst skole, ble dette prosjektet en naturlig fortsettelse i ønsket om å strekke oss enda lenger i forhold til energi- og klimamål, sier daglig leder Paul Røland i Drammen Eiendom KF.

På grunn av brukerne har det vært et ekstra fokus på universell utforming både utvendig og innvendig.

– Skolen er bygget for helt spesielle behov, og det ligger helt andre premisser bak tenkningen i forhold til romprogram, tekniske innretninger etc enn i vanlige skolebygg, sier Røland, som også peker på at rektor har vært sterkt involvert i planleggingsprosessen.

– Vi mener selv at vi har levert et flott og veldig godt tilpasset bygg med svært gode bygningsmessige kvaliteter. Vi er samtidig stolt av at det er et forbildeprosjekt og dermed et laboratorium for moderne og klimavennlig byggeri. Når bygget i tillegg ble overlevert til rett tid på budsjett og byggeprosessen har forløpt uten skader, er vi naturlig nok veldig fornøyde, sier Røland.

Solfangere og energibrønner
Frydenhaug skole er bygget som passivhus i energiklasse A. Den er utstyrt med et solfangeranlegg på 150 kvadratmeter, varmepumpeanlegg og 13 energibrønner som er boret 250 meter ned i bakken. Solfangerne benyttes både til tappevann og oppvarming av bygg og svømmebasseng. Overskuddsvarme dumpes i energibrønnene for sesonglagring og økt effekt på varmepumpen.

– Foreløpige beregninger tyder på et energibehov for bygget på

37 kWh/m2år (levert energi). Dette nærmer seg en halvering i forhold til passivhusnivå, sier teknisk leder Geir Andersen i Drammen Eiendom KF.

Forklaringen er, ifølge Andersen, solfangere og varmepumpe i et optimalt samspill i kombinasjon med en bygningskropp som krever minst mulig varme og energi.

– Dette er ikke hjernekirurgi. Vi bruker kun kjent teknologi som er satt i system. På alle tekniske anlegg er det tatt i bruk behovsstyrte systemer på både varme, ventilasjon og lys. Vi bruker altså ikke mer energi enn det som er nødvendig, sier Andersen.

Det er blant annet brukt lavenergi lyskilder som LED og T5 i hele bygget. Bevegelsesdetektorer sørger for å slå av og på lys automatisk. I rom og arealer hvor det er naturlig lys med mye vinduer, er det brytere.

Varmpumpen sørger for både oppvarming og kjøling av bygget ved behov, og i praksis kan den få «ferie» fire måneder i året.

– I perioder med lite varmebehov kan vi hente energien fra sola, og da sparer vi i tillegg slitasje, drift og vedlikehold (LCC) på varmepumpen. Vekslingen mellom sol- og bergvarme går helt automatisk gjennom avanserte styringssystemer, forteller Andersen.

Som et kuriosium kan han fortelle at nybygget bruker bare 1/6 av energien i forhold til det gamle skolebygget som ble revet.

Mange spesialrom
Skolen har 13 klasserom, og klassene er inndelt etter funksjonsnivå og ikke etter alder. En egen avdeling er spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere med takheiser, men hele skolen er utstyrt med takkonstruksjoner for å sette opp dette ved behov.

I tillegg er det en rekke spesialrom som terapibasseng, aktivitetsrom/storstue med rulleamfi, scene og garderober, tre sanserom, fysioterapi- og treningsrom, kunst og håndverk, tre basekjøkken med hev-/senkbare benker, bibliotek og tre musikkrom.

Konstruksjon, tak og fasade
Bygget er forøvrig fundamentert med peler til fjell kombinert med direkte fundamentering til fjell. Det er plasstøpt teknisk kulvert, platepå mark, svømmebasseng og kjellervegger.

Yttervegger er oppført med isostendere og innvendig påforing med gips. Innervegger er gips stål, og i noen innvendige arealer er det brukt steniplater for fendring og noe kontrastfarger. Tegl har blitt erstattet av steniplater på grunn av bedre miljødeklarasjon (EPD).

På fasaden er det kombinert trekledning, tegl og sto-puss.

På taket i første etasje er det lagt sedummatter, og dette kan sees fra andre etasje. Sedumtaket har i tillegg til det estetiske en fordrøyningseffekt ved store nedbørsmengder.