Avskrivning av kompetanse

SSB-tallene for bygg- og anleggsnæringen i 2025 er nedslående, da det fremkommer at man vil mangle 30 000 yrkesfagarbeidere og 3000 ingeniører. Jeg tillater meg å hevde at særlig for yrkesfagene, er de dystre tallene, allikevel for optimistiske.

Etter mange år med negativ utvikling kan det synes som vi er på vei inn i en ytterligere forsterket negativ spiral. Rammevilkårene for bedrifter med ansatte svenner er sterkt presset, og mange sier nei til lærlinger og satser på innleie av arbeidskraft, med særlig stort innslag fra utlandet. Entreprenører og håndverksbedrifter som i stor grad gjennom generasjoner har basert sin forretningsmodell på utførelseskompetanse i foretaket, legger om strategien og velger annerledes.

Det er åpenbart at dette for svært mange er valg forårsaket av ytre rammevilkår. Miksen av en yrkesutdanning som ikke er tilstrekkelig fagrettet, god tilgang på utenlandsk arbeidskraft og sterke innslag av usunn konkurranse gir en kraftig cocktail. Bedriftene lever ikke av hvordan de ønsker verden skal være om 10 – 15 år, men av resultatene som skapes i dag. Horisonten blir nødvendigvis kort og styrende for hvilke driftsmodeller og strategier som velges.

Utviklingstrekkene med tilbakegang for yrkesfagene er ikke nye, men det registreres nå en kraftig forsterkning av de tendensene vi lenge har sett. Min vurdering er at SSBs usikre, men konservative anslag, er for lavt. Bygg- og anleggsfagene vil mangle mer en 30 000 utdannende yrkesfagarbeidere i 2025, hvis ikke noe gjøres raskt. Etter min oppfatning er det to grunnleggende grep som må gjøres.

Det ene er gjennomføring av de forslag som næringen fremmet forslag om tidligere i høst i rapporten "Enkelt å være seriøs". Dette vil i tillegg til bedre kvalitet, bidra til at kompetanse i bedriftene blir mer etterspurt og derigjennom bedre sikre konkurransevilkårene for bedrifter med kompetanse i foretaket, og som i tillegg driver en seriøs virksomhet. En grunnleggende forutsetning for utdanning av nye generasjoner fagarbeidere er at denne kan foregå i bedrifter og prosjekter med god kompetanse i utførende ledd. Selv om det ikke var tilstrekkelig tydelige fotavtrykk i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, har jeg fortsatt den forventning at regjering og storting vil gjøre de grep som er nødvendig for å endre den negative utviklingen i næringen knyttet til seriøsitet, kvalitet og rekruttering.

Det andre grepet som må gjøres er endringer av yrkesutdanningen, og her er det ikke mulig å se noe fotavtrykk så langt fra regjeringen. Dette er underlig da jeg opplever at det er bred politisk enighet om endringer i yrkesutdanningen, som også i juni 2013 ble stadfestet av Stortinget gjennom stortingsmelding "På rett vei" (St.nr. 20-12/13). Det er mange gode signaler fra regjeringen på utdanningsområdet, men gjeldende yrkesutdanningen virker den uinteressert. Det er for svak politikk, ikke bare for utdanning, men også ovenfor næringen og for kundene av bygg- og anleggstjenester som jo selvsagt er avhengig av god kvalitet i sluttproduktet.

Jeg er overbevist om at både håndverksbedrifter og entreprenører også i fremtiden vil stille opp innenfor rekruttering og utdanning, hvis de overordnede rammevilkår er tilstede. Hvis ikke myndighetene leverer på sin banehalvdel vil SSB komme med nye og mer negative framskrivninger av manglende yrkesfagarbeidere. I mitt hode er det avskrivning av næringens viktigste innsatsfaktor – kompetanse.