Lokale håndverkere i sving med gamle taktekkingsteknikker. Stikkene tilpasses med øks. Foto: Per Roar AarnesHovedbygningen på Smithsætra på Galten Gård ved Galtsjøen i Rendalen før istandsetting. Anlegget ble oppført i 1892 og var landsted for to engelske fiskeentusiaster. Etter flere års manglende vedlikehold, så bygningene slik ut. Foto: Per Roar AarnesSmithsætra på Galten Gård etter istandsetting, blant annet med taket ferdig tekket og ny veranda. I dag driver gården blant annet med fisketurisme. Foto: Per Roar AarnesHusmannsplassen ''Kjerkestua'' i Ullensaker kommune, under et kurs om tradisjonell maling. Foto: Ola H. Fjeldheim, Fortidsminneforeningen)Mange verneverdige bygg går også tapt. Foto: Jon Suul

Støtte utløser milliarddugnad

På litt over ti år har statlig støtte til vern av gamle bygninger utløst privat innsats verdt én milliard kroner.

Det melder pressebyrået Newswire i en pressemelding for Norsk Kulturminnefond.

Fra 2003 til i dag har rundt 2.500 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. 248 millioner statlige kroner har utløst privat initiativ verdt 800 millioner kroner, ifølge beregninger fra Fortidsminneforeningen.

Med årets tildeling nærmer beløpet seg én milliard.

55-60 millioner årlig

– Hver tildelte krone kan multipliseres med tre for å finne den egentlige verdien. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim Fortidsminneforeningen.

Nærmere 6.000 bygninger i Norge har status som fredet, den strengeste formen for vern. Støtte til å restaurere og reparere disse fredede byggene kommer fra staten gjennom Riksantikvaren.

Verneverdige kulturminner er det, ifølge pressemeldingen, mange flere av, og for disse kan man søke om til sammen 55-60 millioner kroner som Norsk Kulturminnefond deler ut årlig.

En kartlegging fra 1992 anslo antallet kulturminner til litt over 500 000, heter det i pressemeldingen.

Går tapt

Fortidsminneforeningen anslår at 1,5 prosent av kulturminnene går tapt årlig, da private eiere ikke er underlagt pålegg om å holde byggene i stand. Det er tre ganger mer enn hva Stortinget har vedtatt som akseptabelt.

– Kulturminnefondet er et av de viktigste virkemidlene vi har fordi de går inn og bidrar i det avgjørende øyeblikket da eieren bestemmer seg for om han skal ivareta stabburet, uthuset eller naustet og søke støtte, eller om han bare skal la bygget fare fordi det er upraktisk og nedslitt, sier Ola H. Fjeldheim.

Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte er på cirka 300 000 kroner, for eksempel et nytt tak. Av dette bidrar fondet med 100 000 kroner, resten kommer fra eieren.

– Med andre ord gir staten 100 000 kroner i støtte og får kulturminnevern verdt 300 000 kroner tilbake, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Av Kulturminnefondets midler går omtrent 85 prosent til bygninger og fem prosent til fartøy.

Her kan man søke om midler.