Regjeringen vil endre handlingsregelen

Regjeringen setter ned to ekspertutvalg der det ene skal vurdere handlingsregelen og det andre innføring av flerårige statsbudsjett.

– Vi setter ned et ekspertutvalg for å vurdere retningslinjene for praktiseringen av oljepenger. Det handler om det faktum at oljefondet er blitt veldig stort, og at vi dermed er blitt veldig sårbare hvis det skulle komme store svingninger i fondet, samtidig som vi blir sårbare hvis det skjer endringer i norsk økonomi, sier Jensen til NRK.

Også Fremskrittspartiet er nå opptatt av å føre en økonomisk politikk som holder seg innenfor rammene i handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Regjeringen ønsker etter det NTB erfarer å se om regelen bør suppleres med ytterligere regler som skal virke disiplinerende for framtidige regjeringer, og eller å understreke behov som skal tillegges særlig vekt.

Bruker bare 3 prosent

Fondet er nemlig så stort at dersom noen i fremtiden skulle ønske å benytte seg av hele handlingsrommet regelen gir, ville det mest sannsynlig skape store skadevirkninger i økonomien.

Kort fortalt tillater handlingsregelen å bruke fondets beregnede avkastning på 4 prosent hvert år. I budsjettforslaget til den blåblå regjeringen blir det imidlertid bare brukt oljeinntekter tilsvarende en avkastning på 3 prosent. Likevel har finansministeren rundt 17 oljemilliarder mer å rutte med enn i fjor.

Jensen sier regjeringen har bedt professor Øystein Thøgersen ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole om å lede utvalget «for å forhåpentligvis gi regjeringen kloke råd i løpet av neste år».

Drift og investering

Mens det ene ekspertutvalget altså skal vurdere om handlingsregelen for bruken av oljepenger bør endres, skal et annet ekspertutvalg vurdere å innføre flerårige statsbudsjetter og se på om statsbudsjettene i større grad kan skille mellom investering og drift.

– Det Frp har vært opptatt av, er at vi skal bruke oljepengene riktig, sier Jensen og peker på at dette handler om å øke investeringene i infrastruktur, forskning og utdanning og legge opp til vekstfremmende skattelettelser.

Ved å definere en større del av den offentlige pengebruken som investeringer, tas de ut av driftsbudsjettet, hvilket åpner for å øke den totale pengebruken fordi investeringer normalt ikke anses som inflasjonsdrivende.