Les Byggeindustrien digitalt
– Hvis land som Norge og Tyskland ikke søker om å arrangere olympiske leker, blir IOK nødt til å fortsette med å gi lekene til land som Aserbajdsjan, Kasakhstan og Qatar. Det vil gjøre ting verre enn nødvendig, og verre enn det er nå, sier korrupsjonsjeger Sylvia Schenk til Dagens Næringsliv.
Advokat Schenk har i flere år vært styremedlem i antikorrupsjonsbyrået Transparency International og leder byråets arbeid mot korrupsjon i idretten. Hun har også bakgrunn som president i det tyske sykkelforbundet, og ble kjent som en av de første varslerne om doping i sykkelsporten.
– Må ta ansvar
– Det er virkelig ikke konsekvent å kritisere IOK og nekte å søke OL, men samtidig sende utøvere og delegasjoner til lekene når de holdes i korrupte land. Hvis man vil fortsette å være med i den olympiske bevegelsen, må man også ta på seg ansvaret med å søke, arrangere og organisere OL, sier Schenk.
Hun mener det ikke er IOK som er problemet, men korrupsjon og maktmisbruk i internasjonale særforbund og enkelte nasjoner. Hun peker på at man ikke kjenner til eksempler på korrupsjon og maktmisbruk i IOK siden skandalen rundt Salt Lake City-OL i 2000.
– Om Norge og Oslo søker OL, vil det sende en viktig beskjed om åpenhet, demokrati og økonomisk tilregnelighet, slik vi så i London i 2012, sier hun.
Ja fra Bondevik
Overfor Aftenposten uttrykker tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sin støtte til et OL i Oslo. Han mener at et OL i Oslo vil være en unik mulighet til å profilere menneskerettigheter, og mener at hvis OL skal arrangeres i Norge og Oslo, må det bli på vår egen måte.
– Vi må tilby oss å lage et norsk OL, som betyr et nøkternt og folkelig OL. Det innebærer ikke minst en kostnadsmessig nøkternhet, sier Bondevik, som understreker at han uttaler seg som privatperson.
Bondevik henviser til Lillehammer-OL i 1994, som profilerte seg på miljø og miljøbevissthet, og mener at Oslo kan gjøre det samme når det gjelder åpenhet, gjennomsiktighet og menneskerettigheter.