Langvarige strømutfall rammer de svakeste hardest

De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved langvarige strømutfall eller sært høye priser overlang tid er dramatiske. De som rammes hardest av slike situasjoner er de svakeste i samfunnet. Dette sa Kristin Munthe fra Econ under Norges energidager.

Munthe summerte opp hvilke konsekvenser det ville få for samfunnet dersom det oppstod et langvarig strømutfall eller om strømprisene over lengre tid var svært høye, skriver NVE på sine nettsider. Helse og sikkerhet vil være de mest kritiske funksjonene som blir rammet, og som bør være best mulig forberedt på slike situasjoner. I tillegg kan man oppleve at kritiske infrastrukturer lammes, at man opplever produksjonsstans i viktig industri, og at enkelte jordbruksnæringer blir rammet, sa Munthe. Inntektene omfordeles Dersom prisene på elektrisitet skulle bli svært høye over lang tid vil inntektene omfordeles fra konsumenter til produsentene. - Dette så vi til en viss grad skjedde vinteren 2002-2003 hvor prisene en kort stund var meget høye, sa Munthe. Hun poengterte at ett av virkemidlene for å motvirke slike situasjoner er å se på hvilke kontrakter man har inngått. - Fastpriskontrakter kan være med på å dempe konsekvensene, sa Munthe. De svakeste rammes Under slike situasjoner vil det være de aller svakeste i samfunnet som rammes først. Da ville flere være nødt til å søke sosialstøtte, men også de som har en viss betalingsevne vil også rammes. Til syvende og sist vil dette bli et politisk spørsmål hvor det sannsynligvis ender med at myndighetene vil gripe inn, sa Munthe. Munthe mente det var vanskelig å regne nøyaktig på hvor stor økonomiske konsekvenser slike situasjoner har på samfunnet. Den beste , men vanskeligste måten, å beregne dette på er å ha en mikroøkonomisk tilnærming. Med dette betyr at vi må regne på konsekvensene for hver næringsgruppe for deretter å summere de. Det spørs vel om det i det hele tatt er noe poeng i det hele tatt, sa Munthe.