Hestehandel i utbyggingsprosjekter

Dette finnes det mange eksempler på opp gjennom årene. Før man kan sette spaden i jorda er det mange som skal få si det de mener og ikke alle ønsker en ny trasé gjennom sitt nærområde. Ikke minst har mange kommuner høylytte innspill når nye veier skal bygges. Dette kan gjelde både om man mister en vei eller får en ny vei i nabolaget.

Aftenposten skriver torsdag om en ny stor rundkjøring som er under bygging på rv 7 ved Hamremoen i Krødsherad. I seg selv ikke noe spesielt i det hele tatt. Men om man ser på tidspunktet for når den blir bygget vil kanskje noen reagere. Rv7 gjennom Krødsherad har i alle år vært hovedveien til Noresund og Hallingdal samt en viktig rute mellom Oslo og Bergen. Den har derfor hatt en jevnt høy trafikk, ikke minst i de store utfartsperiodene hvor det tidvis har gått meget saktegående kø på strekningen. – helt frem til i sommer. Da åpnet nemlig den nye flotte rv7 mellom Sokna- og Ørgenvika, som er den nye hovedveien mellom øst og vest. Denne går i helt nytt terreng, og dermed er gamle rv 7 gjennom Hamremoen blitt langt mindre viktig, med få passeringer per døgn.

Selv om dette krysset har vært utsatt for flere ulykker opp gjennom årene har man altså ventet til at trafikken nærmest er borte før man bygger en ny og stor rundkjøring til 20 millioner kroner i det gamle T-krysset. Årsaken til dette var flere krav Krødsherad satte for å gi sin tilslutning til en ny rv7, som de helst ikke ville ha. Vegvesenet var slett ikke overbevist om at det var nødvending med en ny rundkjøring, men valgte ikke å protestere. Dette kravet var forøvrig bare ett av flere krav kommunen satte for å gi sin tilslutning.

Et annet aspekt ved utbyggingen av Sokna-Ørgenvika er miljøgaten gjennom Sokna sentrum. Det er egentlig hårreisende at ved utbyggingen av en ny flott vei så blir man nødt til å legge den gjennom sentrumsbebyggelse når dette ikke er nødvendig. Den såkalte miljøgaten gjennom Sokna har 40 km/t-sone og kan bli en virkelig utfordring i de store utfartsperiodene. Men også dette var ønsker fra Ringerike kommune som var redd tettstedet skulle miste all trafikk og handel om veien ble lagt utenom sentrum – og dermed satte dette som krav. For samfunnet som helhet ville både trafikksikkerheten og trafikkflyten blitt bedre om veien ble ledet utenom sentrum

Det finnes mange slike eksempler opp gjennom historien. For de overordnede myndighetene blir dette selvsagt en balansegang; hvor mye skal lokaldemokratiet få bestemme i slike regionale og nasjonale prosesser. Storsamfunnet kan ikke ved hver anledning kjøre over lokale styresmakter, men mange eksempler tyder på at mer sentral styring vil kunne være nødvendig. Noen husker kanskje at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i vår bestemte at det skulle bli en statlig planprosess på E16 Skaret-Hønefoss/Ringeriksbanen. Lokaldemokratiet klarte ikke å komme til enighet. Vi skal ikke se bort fra at staten vil kjøre med en noe strammere hånd på rattet i tiden fremover.