Bekymret over forslaget til regelendringer

Det er helt nødvendig med en debatt om boligpriser og en debatt om boligkvalitet! Vi har reist konkrete spørsmål om sammenhengen mellom viktige kvaliteter, boligpriser og regelendringer, og vårt ønske er at såvel næringen som myndighetene engasjerer seg i en seriøs diskusjon. Når prognosene sier det skal bygges boliger for nye flere hundre tusen mennesker i våre største byer de neste to tre ti-årene er det vårt ansvar å forberede oss. Det er viktig å forenkle saksbehandling og arbeidsprosesser, men det er minst like viktig å ha et regelverk som ivaretar et minstemål for kvalitet i boliger.

Vi tror de fleste i byggenæringen innser at næringen spiller en sentral rolle når energiforbruket må reduseres eller når det må tilrettelegges for samfunnsfunksjoner med større mobilitet for alle. Det er samtidig fortvilende å se at selv om store deler av næringen raskt tar ansvar og utvikler gode kostnadseffektive løsninger, lytter myndighetene til noen få som klager over at de nye kvalitetskravene er alt for kostbare. Ser vi imidlertid nærmere på forholdet mellom byggekostnader, boligpriser og fortjenesten til disse som klager på myndighetenes minstekrav til kvalitet, ser vi at byggekostnadene følger øvrig prisstigning, mens boligprisene øker vesentlig mer og fortjenesten til boligutviklerne i mange tilfeller er meget god.

Det er ikke forbudt å tjene gode penger, men det er feil å hevde at krav om økt tilgjengelighet er en vesentlig faktor i forhold til høye boligpriser.

Norsk byggenæring har stor evne til å løse utfordringer, men har samtidig er stort potensiale for å bli mer effektive og på den måten redusere byggekostnadene. Det er likevel liten sammenheng mellom boligpriser i sentrale strøk og endringer i byggekostnadene. Et reelt ønske om å gjøre noe med boligprisene må etterspørre en seriøs drøfting av virkemidler. Så langt har vi verken sett en debatt eller en faglig basert vurdering av hva man kan gjøre med boligprisene.

Vi stiller spørsmål ved forslaget om å unnta boliger under 50m2 for de nye tilgjengelighetskravene. Dette fordi bevegelseshemmede og eldre i stor grad må velge de mindre leilighetene, men også fordi vi tror mange boligutviklere vil prioritere leiligheter under 50m2 uten hensyn til at større boligprosjekter må ha varierte leilighetsstørrelser for å skape kvalitative boligområder.

Vi stiller spørsmål ved forslaget om å etablere en lavere standard for å kunne bevege en rullestol enn man har i andre land når argumentasjonen er å skulle redusere boligprisene. Det lille arealet som spares har meget lav byggekostnad i forhold til øvrige deler av boligen og gjør at kvadratmeterprisen i praksis øker. Noen få kvadratmeter mindre, men lavere kvalitet på tilgjengelighet og høyere byggekostnad for utbygger gir ikke gevinst for noen. Vi er ikke imot små boliger, men vi er imot et regelverk som ikke ivaretar et minstemål av kvalitet i boliger eller ivaretar behovet for en god sammensetning av boligstørrelser. Tilgjengelighetskrav i boliger handler ikke bare om rullestolbrukere men sikrer god brukbarhet og romslighet for alle brukere av en bolig, og sparer i tillegg samfunnet for store utgifter ved at boligene kan brukes lenger - fordi beboerne ikke må flytte til offentlige finansierte institusjoner dersom man som ung eller gammel blir funksjonshemmet.

Vårt ønske er en seriøs debatt om kvalitet, tiltak som virkelig betyr noe for boligpriser, og om næringens oppgave og myndighetenes virkemidler. Fokuset på forenklinger må rettes inn der de kan gi reelle og større besparelser for byggenæringens arbeidsprosesser. I vårt land har vi gode forutsetninger for at myndigheter og en seriøs byggenæring kan ta debatten og finne de beste løsningene sammen.