Hvorfor åpner vi husene våre for kriminelle?

Det norske byggemarkedet blir svartere og svartere – og spesielt innen privatmarkedet foregår veldig mye arbeid uten at det betales skatt og avgifter. Foruten samfunnets samlede enorme tap utgjør dette selvsagt en stor risiko også for dem som velger å handle svart – og dem er det dessverre veldig mange av.

For er jo faktisk slik at mange av oss med viten og vilje inviterer mer eller mindre kriminelle inn i våre boliger for å utføre store og mindre jobber på det mest verdifulle materielle objektet vi eier. De færreste ønsker å få fikset den nye og dyre bilen sin svart – men for de aller fleste vil verdien på selv en ny og flott bil ligge langt unna verdien på livets større investering, boligen. Men likevel velger mange altså å utbedre boligene utenfor alle regler og lover – og fikser gjerne både på bad og eklektisk anlegg uten å spørre om kvittering – bare prisen er lav nok. Da er det på tide å tenke seg om.

En samlet byggenæring la nylig frem sine forslag til å gjøre det lettere å være seriøs, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette omfattende arbeidet inneholder flere aspekter og konkrete punkter som forhåpentligvis vil bøte på problemet.

Det er kommet enkelte kritiske innspill til arbeidet som ble lagt frem – blant annet gikk Huseiernes Landsforbund kraftig ut mot forslaget om at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for alle arbeider på en eiendom med verdi over en halv G – altså rundt 44.000 kroner. Målet med dette er at registreringsordningen vil kunne gi en tilnærmet oversikt om hva som gjøres på norske eiendommer. Dette skal både kunne få folk til å velge bort svarte alternativer og gi selger og kjøper av en bolig mer kunnskap om objektet som skal bytte eier.

Det finnes argumenter for at dette kan virke som en for stor inngripen mot den private sfæren – spørsmålet er om vi har råd til å la være å se på et slikt tiltak. Selv om det vil kunne gi noe mer byråkrati, få noen boligeiere til å sette seg på bakbeina og i tillegg kunne frata hobbysnekkerne gleden av å gjøre jobben selv – kan det være et tiltak som kan få bukt med noe av problemet.

Det vil åpenbart ikke eliminere svart arbeid. De som absolutt vil lure systemet vil fortsatt ha muligheten til å finne omveier. Men det kan være en øyeåpner for som de som vurderer å handle svart og med denne ordningen heller ønsker å gjøre det skikkelig for å få en god historikk på huset, og dermed gjøre det som et mer salgbart objekt om det en gang skal skifte eier.

Det er blitt sagt at dette vil føre til at man nå nesten ikke får lov til å slå inn en spiker selv lenger. Det stemmer jo ikke. Vi snakker om en verdi på en halv G, som i dag altså er godt over 40.000 kroner. Selv i dag får man faktisk gjort litt for disse pengene – og ikke minst bør hobbysnekkere fortsatt kunne boltre seg ganske fritt her. Det er selvsagt også fullt ut tillat å registrere at dette arbeidet er noe man har gjort selv. Men om det får dem med veldig mange tommeltotter til å tenke på å få inn hjelp, kan det jo likevel være bra i det lange løp.

Det vil ikke gå av seg selv å bli kvitt det svarte markedet som brer om seg. Om noen tror det er en quick-fix på dette tar de grundig feil. Vi må dessverre godta noen løsninger som ikke er optimale om vi skal kunne snu utviklingen – dette vil ikke gå av seg selv. For å lage en omelett må man som kjent knuse noen egg i prosessen. Alternativet er ikke noe å diskutere.

Regjeringen er nå i ferd med å gjennomføre sine budsjettsamtaler. Vi regner med de her husker på lovnadene de kom med om å iverksette ordningen med ENØK-fradrag, som også åpenbart vil kunne ha en positiv i effekt i kampen mot det svarte markedet. Det er selvsagt også lov å håpe på at det kommer noen signaler om ROT-fradraget næringen lenge har ropt etter.