Fra et ras i Lyngen tidligere i år. Foto: Dag Tore Larsen / NTB scanpix

Reagerer på naturskade-sommel

Iverksettelsen av ny lov om erstatning ved naturskader går unødvendig tregt, mener juseksperter. Reglene er vedtatt, men trer først i kraft om to og et halvt år.

– Da loven ble vedtatt i sommer var det allerede gått seks år siden Statens Landbruksforvaltning avga sin innstilling om saken. Og først fra januar 2017 skal de nye reglene tre i kraft. Det er uheldig, sier Torgeir Myrstad, partner i advokatfirmaet Grette.

Han mener situasjonen på rettsområdet tilsier en raskere implementering av de vedtatte bestemmelsene.

– Først og fremst fordi saksbehandlingstiden etter nåværende system er for lang. Det går gjerne fire til seks måneder fra taksering til utbetaling. Det er problematisk, og har vært en viktig begrunnelse for den vedtatte moderniseringen, ifølge Myrstad.

Den statlige erstatningsordningen gir dekning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot på annen måte. Skadeobjektene kan for eksempel være veier og bruer i privat eie, kaier og småbåthavnanlegg, jordbruks- og skogbruksareal og utmark ved skade på grunnen.

Viktig forenkling

Statens Naturskadefond dekker skadene, med fratrekk av en egenandel på 10000 kroner.

– I dag meldes skadene til lensmannen, som har en sentral rolle ved at han er ansvarlig for den skjønnsmessige taksering av skaden. Når dette er gjort sendes saken over til naturskadefondet for vurdering og fastsetting av erstatningssum, sier Lene Moe Blom, advokatfullmektig i Grette.

Dette systemet skal nå endres.

– Landbruksdirektoratet, som nylig erstattet Statens Landbruksforvaltning, overtar ansvaret for skadetakst og utmåling. Det innebærer en etterlengtet og nødvendig forenkling, som kan gi raskere behandling og oppgjør til skadelidte.

Men det er et paradoks at de gamle reglene skal gjelde i mer enn to år til, mener Moe Blom.

Store oppgaver

Når loven trer i kraft skal naturskader som meldes inn til lensmannen behandles av Landbruksdirektoratet etter bestemmelsene i det gamle regelverket. Hvis det foreligger rettskraftig lensmannsskjønn, skal dette legges til grunn for vedtaket.

– Overgangsreglene stiller store krav til direktoratet som forvaltningsorgan. De får lempet pågående saker over til seg, samtidig som de skal ta hånd om hele prosessen med nye saker. Dermed må de håndtere to ulike regelverk parallelt.

På toppen kommer veiledningsoppgaven overfor publikum.

– Skadelidte skal selv fremlegge en egenoppgave som dokumenterer at det dreier seg om en naturskade, samt angi skadens størrelse og kostnad. Forutsetningene for dette kan variere, og kan gi seg utslag i erstatningsutmålingen. Oppgaven med å veilede blir derfor sentral, sier Lene Moe Blom.