«Bare en håndverker»

For litt siden overhørte jeg en samtale som fikk meg til å tenke litt ekstra på en av de store utfordringene både byggenæringen og hele det norske samfunnet står overfor. Det er jo altfor få som ønsker å bli håndverker – og dermed rent faktisk bygge landet vårt videre.

Det var en ung kvinne som møtte på en venninne hun tydeligvis ikke hadde snakket med på lenge. De snakket om løst og fast og kom etter hvert inn på at den ene nå hadde blitt sammen med en ny mann og at de hadde flyttet sammen. Venninnen lurte på hva denne nye kjæresten holdt på med, og da kom setningen: «Nei, han er nok bare håndverker»…

Denne historien sier litt om hvilken retning vi som samfunn nå er i ferd med å bevege oss mot. Den enorme velstanden har gjort at vi er på full fart inn mot et samfunn der det kan virke som om det kun er bachelor- og mastergrader som teller. Håndverkeryrket har mistet all sin pondus og stolthet – i dag er dette nå faktisk i store deler av landet blitt et lavstatusyrke.

Dermed er vi nå også ute å kjøre. Vi kan ikke bli en nasjon der alle skal sitte bak en pc eller oppholde seg på kontorer. For ingen ønsker vel at vi skal bli et nytt Kuwait eller Saudi-Arabia, der alt manuelt arbeid blir gjort av fremmedarbeidere.

Beregninger viser at vi kan komme til å mangle hele 90.000 fagarbeidere innen ti år om ikke vi snur den helt spesielle utviklingen vi nå ser.

Det er klart vi trenger mange med gode og lange utdanninger – men vi kan ikke ha de slik at alle går den veien. Da vil det blir dårlig med produksjon på byggeplassene, på bilverkstedene, på restaurantene, på sykehjemmene og så videre. Det vil jo aldri bli akademikerne som står på byggeplassene og setter opp forskalingen.

Vi må klare å snu denne trenden – og det kan ikke gjøres ved å opprette flere studieplasser for yrkesfagene. Vi må få elevene til ønske å fylle plassene som allerede er tilgjengelig – slik er det langt fra i dag. Vi må få inn en holdning og en kulturendring der man igjen med stolthet kan si at man er tømrer, betongarbeider eller lastebilsjåfør. Om de unge eller familiene til de som skal ta veivalgene for yrkeslivet begynner å se det som et svakhetstegn å være yrkesarbeider har vi som samfunn et enormt problem.

Vi må fremsnakke yrkesfagene – og rett og slett jobbe mot et stemningsskifte i befolkningen.

Det er derfor positivt at nettopp dette er det Jonas Gahr Støre og medforfatter Jonas Bals, som til daglig jobber i Fellesforbundet, valgte å løfte frem da Støres bok «I bevegelse» ble lansert tirsdag. Her dro de frem at yrkesfagene og godt håndverk må få bedre status enn i dag blant elever og folk flest. Det er nok overveidende sannsynlig at Bals her har lagt inn noen gode argumenter overfor Støre, men der har også blitt tydelig de senere månedene at Støre er langt mer opptatt av byggenæringen enn den tidligere lederen av Arbeiderpartiet. Dette har blant annet kommet frem som følge av Støres engasjement rundt utfordringen med kriminaliteten som brer om seg i byggenæringen. Vi får håpe han sammen regjeringspartiene kan klare å løfte dette frem til å bli en viktig del av de politiske samtalene i månedene og årene fremover.