Utdanningsdirektoratet offentliggjorde i slutten av juli inntakstallene for videregående opplæring 2014/2015. Tallene viser at søkernedgangen til VG1 Bygg- og anleggsteknikk er stor, mens flere elever søker seg til studiespesialisering, påbygging til generell studiekompetanse og idrettsfag.

I kjølevannet av inntakstallene har det vært en rekke medieoppslag av typen «elever velger bort yrkesfag». Oppslagene og de generelle inntakstallene forteller langt i fra hele sannheten om utviklingen for yrkesfagene.

En nærmere gjennomgang av tallene gir oss i anleggsbransjen mye å glede oss over. Samtidig viser de at vi kan stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av fagfolk i årene som kommer.

Anleggsbransjen er attraktiv

For å starte med det positive; bransjen kan glede seg over at det er svært stor pågang for å ta faget VG2 Anleggsteknikk, noe som vitner om at mange unge ser på anleggsbransjen som en attraktiv karrierevei. Her er det liten tvil om at de gode framtidsutsiktene for anleggsmarkedet spiller inn. Bransjen skal møte store infrastrukturinvesteringer de kommende årene. I tillegg viser søkertallet at bedriftene, Opplæringskontoret for anleggs- og bergfag (OKAB) og bransjeorganisasjonene har gjort et godt arbeid med å markedsføre faget.

Samtidig er det tankevekkende å se den lange ventelisten for VG2 Anleggsteknikk. Svært mange vil ikke få innvilget førstevalget sitt i 2014/2015. Gitt interessen for anleggsfag fra elevene, og det framtidige rekrutteringsbehovet for anleggsbransjen, synes det å være åpenbart at antallet skoleplasser snarest må økes i tråd med etterspørselen. I stedet ser vi at utviklingen i enkelte fylkeskommuner dessverre går i feil retning.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har redusert antallet skoleplasser innen VG2 Anleggsteknikk på Gauldal vgs fra 30 plasser i fjor, til 25 plasser for skoleåret 2014/2015. Ved Ålesund vgs har Møre og Romsdal fylkeskommune redusert tilbudet med to skoleplasser. Sett opp i mot søkerpågangen er denne utviklingen uheldig. I Sør-Trøndelag har antallet primærsøkere til VG2 Anleggsteknikk for samme periode økt med hele 39 prosent; fra 75 til 104 søkere.

Statlig toppfinansiering nødvendig

Den største hindringen for en tilstrekkelig økning i antallet fylkeskommunale skoleplasser er etter vår mening dagens finansieringsordning. Med unntak av landslinjetilbudet er utdanningen i den videregående skolen et fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunene må prioritere innenfor de økonomiske rammene gitt ved skatteinntekter og statlige rammeoverføringer.

Skal den anleggsfaglige utdannelsen være overførbar til arbeidslivet er en avhengig av at elevene får erfaring med bruk av relevante maskiner og utstyr. Anleggsteknikk er derfor en ressurskrevende linje. Dette gjør det vanskeligere å få opprettet flere skoleplasser, i tillegg til at faget er sårbart for kutt i de fylkeskommunale budsjettene.

MEF jobber både på riks- og regionalt politisk plan for at det fylkeskommunale utdanningstilbudet skal være best mulig dimensjonert for bransjens behov. Gitt dagens situasjon mener vi den beste løsningen er at staten går inn med en toppfinansiering til de mest ressurskrevende skoletilbudene, mens grunnfinansieringen fortsatt skjer via rammetilskuddet. Dette vil ikke bare sikre rekrutteringen til bransjen, men også være et godt grep for å redusere skolefrafallet.

Sammensatte utfordringer - tilpassede løsninger

Inntakstallene for den videregående skolen viser at utfordringene for yrkesfagene er sammensatte. Dette bør lede til en erkjennelse blant politikere både på riks- og fylkeskommunalt plan at det er nødvendig med tilpassede løsninger.

Anleggsbransjen kan imidlertid ikke lesse ansvaret på dette området over på myndighetene alene. Vi må jobbe videre med å forbedre oss på viktige områder som HMS, seriøsitet og inntak av lærlinger. Kun slik sikrer vi at bransjen også i årene som kommer fremstår som et attraktivt karrierevalg.