Bråtejordet skole

Prosjektleder Nils Olaf Thonvald i Betonmast Romerike

Skedsmo kommune vokser og bygger en ny bydel på Bråtejordet i Strømmen. Første bygg som står ferdig på det 100 mål store jordet er en ungdomsskole, som har plass til 450 elever og 50 ansatte.

Fakta

Sted: Strømmen

Prosjekttype: Ungdomsskole

BTA: 7.200 kvm

Byggherre: Skedsmo kommune

Totalentreprenør:
Betonmast Romerike

Byggeledelse:
Siv. ing. Trond Thorvaldsen

Kontraktssum eks mva:
139 millioner kroiner

Arkitekt og LARK: White Arkitekter

Rådgivere: RIB, RIV, RIE, RIA, RIBr: Norconsult l RiGeo: Løvlien Georåd.

Underentreprenører/leverandører: Grunnarbeider: Walan Maskin l Elektro: Sørum Elektriske l VVS: Oslo VVS Service l Ventilasjon: Hoist Technology l Systemhimlinger: Acusto l Gulvstøp: Aker Byggteknikk l Anleggsgartner: Akers-husgartneren l Terrassogulv: AMT Terrasso Sør l Parkett: Bo Andren Norge l Puss, himling og vegg: Byggimpuls l Tøm-
mer: EFC Norge l Innvendige glass og aluminiumsfelt, faste overlys og røykluker: EMA Glass l Rullegitter: Fimotek l Kjøkken: Harald Krogsæter l Lås og beslag: Ingeborg Beslag og Låssystemer l Peling: Kynningsrud l Maler: Magnusson l Flis: NK-Flis l Brannisolering: Oslo Brannsikring l Gulvbelegg: Oslo Tapet og Gulvbelegg l Taktekking av foliebelegg: Protan Tak l Aluglass fasader: Sagstuen l Betong: Skedsmo Betong l Stålkonstruksjoner og TRP takplater: SOAS Constructrion l Solavskjerming: Solskjermingsgruppen l DT, hull-
dekker: Spenncon l Dører: SSC Joinex l Blikkenslager, kobberfasade: Storo Blikkenslagerverksted l Isolasjon: Sundolitt l Utvendige betongarbeider: Trio Entreprenør l Foldevegger: Trysil Byggprodukter l Betongtrapper: UBAB Ulricehamns Betong l Sedumtak: VegTech

Bråtejordet skole ligger sentralt og samtidig landlig til på Strømmen, et steinkast fra togstasjonen. Tomta er på 19 mål, og den nye ungdoms-skolen på 7.200 kvadrat-
meter er bygget på et tidligere landbruksareal, som kommunen har omregulert til bolig, undervisnings-formål, barnehage og friareal.

Bygget har en karakteristisk arkitektur, blant annet et spesielt utformet tak med mye vekslende takvinkler, samt en fasade som hovedsakelig består av kobberkledning og store glassflater. Skolen er på tre plan og rommer foruten 15 klasserom både aula/amfi, flerbrukshall som er bygget delvis over og delvis under terreng, samt en rekke spesialrom med ulike funk-
sjoner. Et eget arbeidsrom for underivsningspersonalet har 45 kontorarbeidsplasser.

Ny skole hvert femte år
Den store befolkningsveksten på Romerike er hoved-årsaken til at kommunen kan ta i bruk en helt ny ungdoms-
skole til årets skolestart:

– Innbyggerveksten i Skedsmo kommune tilsier at det bygges en ny skole hvert femte år. Elevtallsveksten utløste behov for ny ungdomsskole på Bråte-jordet. Den gamle ungdoms-skolen overtas derfor av barneskolen på Strømmen, sier kommunens eiendoms-
sjef Hans Tokvam til Byggeindustrien.

Tidkrevende regulering
Han forteller at det har vært en tidkrevende reguleringsprosess, som ble sluttført for ca to år siden. Kommunens neste prosjekt på området blir en ny barnehage. I tillegg har Ferd Eiendom og Mestergruppen kjøpt opp 75 mål av Bråtejordet, hvor det planlegges et rekkehusprosjekt med flere hundre boliger.

– Beliggenheten nær Strømmen stasjon gjør at Bråtejordet er godt egnet til å ta noe av befolkningsveksten på Romerike. Det er kommunens uttalte mål at utbygging skal konsentreres rundt kollektivknutepunktene i Lillestrøm og Strømmen. Denne urbane vekststrategien bidrar også til lavere klimautslipp, sier Tokvam.

Hektisk byggetid
Betonmast Romerike har bygget Bråtejordet skole i en total-entreprise, og bygget ble overlevert Skedsmo kommune 16. juli etter en byggeperiode på 16 måneder.

– Det har vært tøft og hektisk å bli ferdig i tide. For å rekke fristen måtte vi blant annet kjøre full produksjon i sommerferien i fjor. Da hadde vi 40 mann her som jobbet med betong, sier prosjekt-
leder Nils Olaf Thonvald i Betonmast.

Han er godt fornøyd med det endelige resultatet og roser samarbeidet med Skedsmo kommune:

– Som byggherre har kommunen vært veldig tett på og stilt krav til oss som entreprenør. Kommunen har vært en krevende, men løsningsorientert og fleksibel byggherre. Det har derfor vært et givende og lærerikt samarbeid som har gitt resultater, sier Thonvald.

Omfattende tekniske anlegg
Bygget er fundamentert med peler, og man måtte ned 20 meter på det dypeste. Gulv mot terreng er selvbærende med stort omfang av pelehoder og fundamentbjelker i forskjellige størrelser og nivåer. Grunnarbeidene ble utført i en periode med mye vanntilsig fra regn og snøsmelting, noe som gjorde at det ble veldig sølete og bløte forhold.

– Det var en lettelse på få på plass gulv over P0, sier prosjekt-
lederen, og medgir at det også på andre måter har vært utfordringer underveis i byggeprosessen: – Vi har jobbet mye med bygningsmessige løsninger/detaljer for å kunne forene det arkitektoniske med det funksjonelle, praktiske og gjennom-førbare. I tillegg har dette bygget omfattende tekniske anlegg, noe som har vært svært krevende å få prosjektert og utført innenfor den tidsrammen vi har hatt til rådighet.

Tilgjengelig høyde over himling har også vært en utfordring.

– Det har krevd mye fra både prosjekterende og utførende å få løst det på en best mulig måte, særlig når det gjelder ventilasjonsanlegget. De største kanalene opp til P2 fra teknisk rom i P0 har en diameter på 125 cm, forteller Thonvald.

Jordskjelvanalyse
Det har også blitt utført en jordskjelvberegning i 3D-modell, såkalt modalanalyse, på dette prosjektet.

– Selv om vi fra starten prøvde å ruste bygget best mulig til å tåle resultatet av analysen, dukket det opp forhold underveis som viste seg å ikke være tilstrekkelig robust prosjektert. Analysen var varslet å ta 5-6 uker fra start input til resultatene forelå, basert på valgt bærekonstruksjon. Vi la derfor stor vekt på å unngå å måtte gjøre beregningene på nytt som følge av uheldige konstruktive valg. Likevel var det forhold som gjorde at vi måtte hive oss rundt og gjøre endringer i produksjonen. Blant annet måtte dekkene omprosjekteres slik at det ble plass til ni centimeter påstøp med gjennomgående armering over hele arealet med hulldekker og DT-elementer, sier Thonvald.

Konstruksjon
Bygget er utført med bærekonstruksjon i betong og stål, og det er brukt skillevegger i betong. Takkonstruksjonen består av stål og har mange vekslende takvinkler.

Et særpreg innvendig er de mange synlige betong-veggene. I underetasjen og plan 1 er betongveggene malt hvite. I plan 2 er det benyttet lyst tilslag i betongen og veggene er støvbundet for å få frem den lysegrå betongfargen i klasserommene og enkelte andre rom.

Fasade i kobber
Fasaden er forpatinert kobber. Utseendet vil utvikle seg videre i takt med vær og vind og ytre påvirkninger. Det er også betydelige innslag av glass i fasaden.

Spesielt tak
Taket er formet som kiler som faller i hver sin retning. På hvert oppleggspunkt i ytterveggene møtes derfor tre bjelker hvorav de skrå går horisontalt mellom aksene, og de som går i akseretning rett over bygget faller i hver sin retning.

– På takkonstruksjon og knutepunkter måtte vi planlegge og følge ekstra grundig opp med hensyn til kuldebroer og tetting. For dette bygget var det krav til tetthetstall på maks 1,0 og vi opp-
nådde 0,23. Dette resultatet medfører i seg selv en teoretisk besparelse på ca 10 prosent av energiforbruket med utgangs-
punkt i at bygget bygningsmessig er utført i energiklasse A, sier Thonvald.

Takarealet utgjør 3000 kvadratmeter og er tekket med sedumvegetasjon. Sedum har også en fordrøyningseffekt som kan bidra til å redusere toppbelastningene på overvannsnettet ved store nedbørsmengder.

Energi
Skolen varmes opp med vannbåren varme knyttet til Akershus fjernvarmeanlegg.

– Kommunens klima- og energiplan legger til grunn at nybygg skal tilfredsstille energiklasse A, og Bråtejordet skole er bygget i tråd med denne målsettingen, opplyser Hans Tokvam i Skedsmo kommune. Likevel er det klassifisert i energiklasse B, ettersom det varmes opp med fjernvarme.

– På Bråtejordet skole har vi valgt sedumtak som et element i klimatilpasningsstrategien. Det er også installert lynavleder-anlegg. I et moderne «fullelektronisk» bygg blir kostnadene etter lynnedslag betydelige, noe vi har fått erfare i sommer, sier Tokvam.

Stort utomhusareal
Det er lagt rundt 12 millioner kroner i utomhusarealene ved Bråtejordet skole inklusiv grunnarbeider for utvendige konstruksjoner. Her er det rom for både aktivitet og avslapping, med blant annet ballbaner, bordtennisbord, hinderløype, grillplass og «chill-out»-område (liggebenker).

Det er også rikelig beplantet med trær, busker, gress og eng. Alle parkeringsarealene har armert gress. I tillegg er det bygget en scene og et amfi med kunstgress og treverk. Det er mye betongbelegning, gangbaner, kjørebaner etc. Det er innfelte lysstriper i betongelementene og lysbuer. I tillegg er det utstrakt bruk av cortenstål i løpekanter på betongdekkene og rundt plantearealer.

Arkitektkonkurranse
Det er svenske White Arkitekter som har tegnet bygget. Det ble gjennomført en plan- og designkonkurranse, hvor White gikk av med seieren i konkurranse med fire andre arkitektkontor.

Kommunen ønsket ikke en «korridorskole». I Whites løsning er skolen et kompakt volum med en samlende midtsone (aula/amfi).

– White ble valgt på grunn av de åpenbare arkitektoniske kvalitetene. I tillegg er bygget også godt egnet til å skape gode læringsmiljø for elevene, avslutter Hans Tokvam i Skedsmo kommune.


Flere prosjekter