Bjørnsletta skole

Foto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond JoelsonFoto: Trond Joelson

For å optimalisere funksjoner og innfri miljøambisjonene ble den gamle skolen i Ullern bydel fullstendig sanert. Den nye og spennende Bjørnsletta barne- og ungdomsskole viser at det er mulig å oppnå energieffektive bygg uten at de må utformes som kompakte klosser.

Fakta

Sted: Oslo

Prosjekttype:
Barne- og ungdomsskole

Bruttoareal: 9.677 kvm (skole 8.464 kvm / flerbrukshall 1.213 kvm)

Byggherre:
Undervisningsbygg Oslo KF

Totalentreprenør:

Veidekke Entreprenør

Kontraktsum eks mva:

270 millioner kroner

Arkitekt: L2 Arkitekter

Byggeledelse: Asenso

LARK: Østengen og
Bergo Landskapsarkitekter

Rådgivere: RIV rør: ÅF Consult l RIV ventilasjon: Energima l RIBR: Norconsult l RIA: Brekke & Strand l RI energi og miljø: Asplan Viak l RIE: Boro RIE l RIB: Haug Blom-Bakke

Underentreprenører/leverandører: Riving: Veidekke Dokken Miljø l Sprenging: Geir Jørgensen l Brønn-
boring: Porsgrunn Brønnboring l Rør: Konnerud Rør l Ventilasjon: Energima l Elektro: Elektrikergruppen l Betong-arbeider: SN Bygg l Stålarbeider: Byggteknisk Stål l Radonsperre: Radonmannen l Dekker: Bubbledeck l Kjerneboring og saging: Mimax l Prefab trapper: Opplandske Betong-
industri l Glass/alu. utvendig: UPB l Trekledning utvendig: Profftre l Lås og beslag: Lås og Sikring l Taktekking: Icopal Tak l Utomhusarbeider: Steen & Lund l Maler: AR Malerservice l Blikkenslager: Sigfred Bentzen l Gulvavretting: Gulvsparkling l Gulvbelegg: ATG l Himling: Akustikk Innredning l Foldevegger: Saxi Produkter l Fast inventar: Krogsæter l Sportsutstyr: Killingmo & Tønsberg l Sportsgulv: ScandiSport l Rekkverk og trapper: NorConstruction l Innfelte speil: Høybråten Glasservice l Fot-
skrapermatter: Matteleveran-døren l Byggevarer: Optimera l Glassfronter: SSC Joinex l Branntetting: Firesafe l Naturstein: Ellingard Naturstein

Basert på Oslo kommunes skolebehovsplan, ble forprosjektet med mulighets-studie for en utvidelse initiert i 2008. Den tidligere barne-skolen lå langsetter en liten åskam, noe som gjorde det umulig å tilfredsstille organisatoriske eller funksjonelle krav ved en eventuell påbygging. Fra å være en 8 – 10 skole med 200 elever er Bjørnsletta nå dimensjonert som en barne- og ungdomsskole for 790 elever, med et totalareal på 8.900 kvm. I tillegg er det tiknyttet en flerbrukshall med garderober og spesialrom på ca. 1.000 kvm.

Stein og accoya
– Det var et ønske om desentraliserte innganger, også med differensierte uteanlegg i et anlegg som skulle være lett å lese. Alle fellesfunksjonene ligger i den steinkledde, langsgående sokkelen, som er en slags fortolkning av terrenget. Over denne er de tre frittstående fløyene plassert, kledd i accoya, både som en kontrast til steinfasaden, men også som et naturlig materiale som spiller på lag med naboskapets trekledte eneboliger, forklarer Jon Flatebø i L2 Arkitekter.

– Noe av suksessen er at bebyggelsen er stedstilpasset og faller inn i omkring-liggende arkitektur. Ofte gir kompakte skolebygninger svært variable dagslysfor-
hold inn mot midten av bygningene. Bjørnsletta er et godt innlegg i debatten om hvorvidt det lar seg gjøre å bygge energieffektive bygg, med god arkitektur, og samtidig ikke være kompakte, bekrefter prosjektleder Karl Jon Sørli i Undervisningsbygg Oslo KF.

Orienteringen av de tre volumene er nøye planlagt. I tillegg til felleskapets utearealer foran sokkelen, skapes separate uteplasser mellom volumene (som er deler av tak over første etasje) for klassetrinnene. Trapper er lagt på langsidene. Det gir mer østvendte arealer med mindre direkte sollys inn i bygget. De fungerer med hver sin identitet med direkte inngang på bakkeplan.

Målsetting
Det var tidlig et ønske om å gjøre Bjørnsletta til Oslos første fullskala passivhusskole. Dette aspektet, sammen med Future-Built-programmet, ble i siste del av forprosjektet innarbeidet og ytterligere detaljert ved utarbeidelsen av anbudsgrunnlaget. Kriteriene var enkle og robuste løsninger, med langsiktige økonomiske aspekter for kommunen. Målet er blant annet minst 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp (i forhold til tilsvarende referansebygg) hva byggematerialer, energi og transport angår.

Ikke alt miljøsertifisert
Mens Asenso har hatt byggeledelsen, har Veidekke Entreprenør ferdigstilt en totalentreprise til en verdi av 270 millioner kroner eks avgifter. I konkurransegrunnlaget ble miljøprogram og miljø-oppfølgingsprogram med miljøkrav og et prosjektert klimagass-regnskap lagt inn. Både materialer og tekniske løsninger er valgt etter reduksjon av klimagassutslipp/ energibesparelse, pris, nedbetalingspris, robusthet og estetikk. Men utfordringen er fremdeles å finne miljøsertifiserte produkter med riktige EPD-er.

– Enkelte av de produktene vi skulle benytte var det i oppstarten ikke lett å fremskaffe verifiserte miljødeklarasjoner på. Som et resultat ble det foretatt enkelte produktbytter, sier prosjektleder for Veidekke, Ole Christian Stav.

Prosjektet inneholder også en flerbrukshall som ligger som et eget volum. Den er forbundet til selve skolen med en kulvert, men har også egen inngang ved atkomst til skolen i øst.

– Logistikken var en stor utfordring. Byggegropa til flerbruks-hallen var ti meter dyp, og ligger ved den eneste kjørbare atkomstveien til byggeplassen. Vi løste det ved å bygge den ene halvdelen først, før vi etablerte en vei på den ene siden. Vi gravde ut og støpte resten og la innkjørselsveien til høyre for flerbruks-hallen – der den går nå, forteller Stav.

Energien hentes fra 17 geobrønner som går ned inntil 200 meter. Brønnparken ble utvidet i prosjekteringen, og skal stå for 90 prosent dekning av behovet til vannbåren varme og til varmt vann. Oppvarmingsbehovet er redusert pga. god isolasjon (40 cm. i yttervegger og ca. 50 cm. i tak), gode vinduer (U-verdier på 0,7 - 0,8), minimering av kuldebroer og et omhyggelig tettings-arbeid.

– Dette hadde tømrerlaget vårt fokus på fra dag én. Det var viktig med tette vindus- og døroverganger og skjøter, også for fagene rør og elektro. Alt var planlagt og detaljert i god tid på forhånd. Vi må ha uoffisiell Norgesrekord i lekkasjetest. Den var så lav som 0,16, sier Stav. Det er lagt inn en spjeloptimalisert ventilasjons-løsning, som skal redusere energiforbruket med 25 prosent i forhold til konvensjonell ventilasjon.

Den nye skolen har et beregnet netto energibehov på under 60 kW/kvm i året, mens et referansebygg med TEK10 kan ligge på opptil det dobbelte. Mange prosjekter de siste årene har hatt mange gode energitiltak. Men effekten og virkningen i ettertid kan være kinkig å dokumentere nøyaktig. Det ønsker Under-visningsbygg Oslo KF å gjøre noe med.

Referanseprosjekt
– Poenget er å kunne vite – ikke anta. Vi må kunne kjenne hvor skoen trykker når det gjelder energiforbruket. Det er for mange totale tall. Det er viktig å ha en god energioppfølging som vi kan ta videre med oss i neste prosjekt, poengterer miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke.

– Det kan være vanskelig å ha nok energimålere som i driftsfasen viser hvor mye energi, for eksempel på lys og ventilasjon, som faktisk brukes, supplerer Sørli, som forteller om alle energi-målerne som er etablert i prosjektet. For å kunne følge temperaturutviklingen har hver av de 17 brønnene egen energi-måler. I tillegg til målere på belysningen, er det blant annet montert målere for varmt vannet og for vannbåren varme i flerbrukshall og for tappevann i skolebyggene.

– Dette har vi rimelig kontroll på, men ikke internlastene. Det er 60 smartboards i undervisningen, 20 ladeskap – hver for 30 pc-er, prosjektorer og lærerpc-er. Alle trekker strøm, ognå blir det spennende å se hvor mye, sier Sørli.

Selv om størstedelen av fasadene består av naturstein og accoyakledning, er det bruk av resirkulerbart stål og lavkarbon-betong med Bubbledeck som har mest å si for klimagass-utslippet. Redusert sementinnhold (lavkarbonbetong) i betongen reduserer klimagassutslippet med 45 prosent. Bubbledeck reduserer mengdene betong med 30 prosent.

– Fasaden utgjør lite for totalutslippet fra materialer – ikke mer enn to prosent. Det er flott arkitektonisk bygg, men det var aldri meningen at det skulle inn voldsomme kvaliteter for at det kun skulle se miljøvennlig ut. Det skulle også kunne dokumenteres, påpeker Motzke.

Det har vært et utstrakt samarbeid mellom prosjekteringsgruppa og de ulike faggruppene for å oppnå passivhusstandarden for skolen. En tverrfaglig avhengighet til flere faggrupper er et stort pluss. Veidekke har tidligere ferdigstilt et mindre bygg og en gymsal på Østensjø skole som et passivhus.

– Nå har vi skaffet oss en kjempekompetanse som vi kan ta med oss inn i nye prosjekter i fremtiden. Vi er godt i gang med å prosjektere flere skoler med passivhusstandard, blant annet Munkerud skole og Jessheim skole, avslutter Stav.


Flere prosjekter