Færder vgs

– Dette har vært en årelang prosess. De tre lærings-stedene vi har her i Tønsberg – med én felles admini-strasjon – har tatt tid å lokalisere på et felles lærested. Men når den nå står ferdig blir opplæringen ikke bare bedre og mer effektiv. Elever og ansatte flytter inn i en topp moderne og funksjonell skole, og med en fantastisk beliggenhet på en gammel industritomt ved kanalen svært sentralt i Tønsberg, sier prosjektleder i Vestfold fylkeskommune, John André Gurijordet.

Færder videregående skole har et areal på ca. 15.000 kvm og er dimensjonert for 760 elever og ca. 150 ansatte. Skolen kan tilby både studie-forberedende og yrkesfor-beredende utdannings-program med bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag og teknisk og industriell produksjon. I tillegg vil skolen også huse et kurs- og kompetansesenter for næringslivet. At skolen blir et arnested for arvtakerne til fremtidens byggenæring, ga aktørenes holdninger en ekstra dimensjon.

Investering for fremtiden
– Å sikre rekrutteringen ved å utdanne fagfolk innen bygningsfag er viktig, og som vi er stolte av å kunne bidra med. Det fylkeskommunen investerer her er et skikkelig løft for yrkesutdanningen i Vestfold, som ikke har hatt de beste vilkårene i de gamle byggene til nå, sier Veidekke Entreprenørs prosjektleder Nils-Jørgen Danielsen. Han er også Interaksjon Færder ANSs daglige leder.

Tunge aktører
Interaksjon Færder ANS har en samspillskontrakt med byggherre Vestfold fylkes-kommune på 400 millioner kroner (pr. juni 2014), der Veidekkes andel utgjør ca. 250 mil-lioner kroner. De øvrige i arbeidsfellesskapet er Oras og Bravida på henholdsvis rør- og elektroentreprisene. Svenske White Arkitekter er ansvarlig for utforming og design. På rådgiversiden finner vi Nor-consult med tjenester for RIE, RISYS, RIV, bygningsfysikk, RIVVA, RIBR, RIA og prosjekteringsledelse. Kvintetten i fellesskapet fullendes av Sweco Norge med prosjek-tering av RIG, byggeteknikk, miljø og forvaltning, drift og ved-
likehold. For oppdragsgiver har Rambøll Norge teknisk oppfølging og koordinering av prosjektet.

Vestfold fylkeskommune forutsatte i anbudsdokumentene en samspillsmodell lik den som med hell ble benyttet på Thor Heyerdahls skole i Larvik i 2009. Det spesielle var arkitekt-konkurransen og konkurransen for rådgivere/entreprenører ble annonsert samtidig.

To parallelle konkurranser
– Tegningene forelå jo ikke, det var kun fylkeskommunens beskrivelse som lå til grunn da vi ga pris. I prinsippet var det et regningsarbeid, med en målpris og et incitament. Derfor priset vi timeverkskostnader og materialpåslag inn i et anbudsdokument, basert på en fiktiv rigg for et bygg på 15.000 kvm. Det er den enkelte rådgiver/entreprenør i felleskapet som har ansvar for å kalkulere sitt fag. Den indeksregulerte målprisen ble fastsatt i forprosjektfasen og er nå på 623 millioner kroner inkludert idrettsbygget, forklarer Danielsen.

Det var naturlig nok flere runder med utredninger, avklaringer og knaing i detaljprosjekteringen før produksjonsfasen ble satt i gang. En debatt om hvorvidt skolen skulle ha egne kropps-øvingslokaler eller ikke, endte allikevel opp med et frittstående idrettsbygg med garasjer og containerlager i første etasje, plassert i sørvest. Elementer ble tatt ut, eller kvaliteter endret.

Energiklasse A
– Vi har en miljøprofil i fylkeskommunen. Energitiltakene, med 31 geobrønner, ble ikke utsatt for kostnadsbesparende tiltak. Vi var bevisste på to ting; at det skulle være et energiklasse A-bygg, og en skole med full universell utforming. I seg selv kan A-klasse være utfordrende nok. Men å oppnå det på en videregående skole med et høyt energiforbruk på maskiner og teknologiske prosesser er veldig bra, påpeker Gurijordet.

Tomta, som besto av gammel sjøbunn med leire eller kvikkleire, bød på utfordringer. Gammel industrivirksomhet i generasjoner hadde også lagt igjen forurensninger i grunnen, der det meste ble avlevert til deponi.

– Med store varierende avstander til fjell, ble grunnarbeidene kostbare. På en 15-meters akse kunne forskjellen være 100 meter til fjell. Enkelte steder måtte det benyttes skråstilte stålkjerne-peler. Det var også sensitive masser med tanke på setnings-forholdene, det er gjort store masseutskiftninger med Glasopor som kompensert fyllmasse. Beliggenheten helt inntil kanalen gjorde det påkrevd med flomsikring. Tomta er derfor hevet fra 0,9 meter til 2,3 meter med skumglass, sier Danielsen.

«Hangaren»
Færder vgs består av tre bygg, der de to rene undervisnings-byggene henger sammen fra trede etasje.

Over den søyleløse tunnelen, kalt Hangaren, er det to etasjer som er utført ved å henge de tre overliggende dekkene opp i gitter-dragere over tak med hengestag.

– Dette var en av de største byggetekniske utfordringene. Denne løsningen ble valgt fordi himlingshøyden i disse etasjene allerede var presset med tanke på å få inn de tekniske anleggene fra det ene volumet til det andre, forteller Danielsen.

Gjennomsiktighet
Til sammen sju nordiske arkitektkontorer var med i arkitekt-konkurransen, der White Arkitekter gikk seirende ut. Deres konsept kan oppsummeres med luftighet, gjennomsiktighet og interaksjon. Både for byens forbipasserende, og skolens utdanningsprogram der elever og ansatte på andre yrkeslinjer skal kunne se inn til hverandres aktiviteter. Opprinnelig var tanken en lamellkledning på hele fasaden. Den ble omprosjektert og gjort om til en luftet pussfasade, som står godt til rasteret foran enkelte av de solutsatte vinduene. Det er altså både et solskjermingstiltak så vel som et designuttrykk for å understreke den industrielle og håndverksmes-sige virksomheten som foregår i arealene.

– En av fordelene med denne samspillsmodellen er at vi som byggherrer ikke kommer trekkende med en beskrivelse til rådgivere og entreprenører som ikke har vært med og bidratt med sin kompetanse. Her lager og eier aktørene beskrivelsen og forprosjektet sammen. Det er en styrke i et såpass komplisert bygg, der det er en sju – åtte forskjellige spesialverksteder som alle har sine ulike behov og tekniske utfordringer. Men, jeg innrømmer at jeg i utgangspunktet var skeptisk til samspills-modellen. Denne skepsisen er lagt til side, men det er selvfølgelig alltid avhengig av folkene man jobber med. Fleksibilitet er viktig, poengterer Gurijordet.

– Det jeg føler vi har lykkes med er å få alle rådgiverne og entreprenørene til å snakke sammen rundt en problemstilling som man kan se fra to sider, begge med sine forutsetninger og kompetanse. Det gir gode effekter, sier Danielsen.

– Man får entreprenørens kostnadstenking mikset sammen med rådgivernes løsningstenking. Det er ikke alltid rådgiverne har de mest optimale løsningene når det gjelder kostnadsbildet. Men her klarer man å prosjektere det enklest og mest tidsbesparende, samtidig som det var effektivt å bygge og vil være solid og varig for fremtiden.