Museet ligger på en sentrumstomt gitt av Kviknes hotel i gave. Tomten er cirka to mål der det tidligere lå en fjellknaus av granitt. Rundt 4.000 kubikkmeter faste masser er sprengt ut og brukt til å bygge en molo.

Sivilarkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter forteller at hovedkonseptet for bygget er at hovedkonstruksjonen er saget ut av fjellet.

– Naturen er meget viktig for norsk reiseliv, og et bygg saget ut i fjell blir en attraksjon i seg selv. Bygget er lavmælt og stillferdig. Materialene er viktigere enn formen. Ved å bruke karbonisert trepanel og betong med mose, blir fasaden en del av naturen. Vi har holdt på med prosjektet siden 2006, og det har vært mange utfordringer underveis. I tillegg har diamantsaging aldri blitt brukt i bygg som skal være tørre, sier Lars Lantto.

Smurt inn med sirup og øl
Bygget er vinklet som en boomerang. I tillegg til fjell består bærende konstruksjon av plasstøpt betong, betongelementer og stål. Taket er flatt, isolert og tekket med takbelegg. Fasadene består av betongelementer, karbonisert trepanel og glass. Deler av betongelementene er smurt inn med oppmalte, lokale mosesorter og en blanding av yoghurt, sirup og øl. I løpet av et par måneder skal det vokse mose på elementene.

Det er slipte betonggulv og gulv med planker av Douglas gran i museet. Veggene består av betong og av fjell. Fjellveggene er behandlet for å binde støv. Det er betonghimling i tekniske rom og rom for permanent utstilling, og systemhimlinger i andre utstillingsrom, kafe og kontorer.

Diamantwire
Prosjektleder Stig Sunde i Åsen & Øvrelid, som har ført opp bygget i en generalentreprise, forteller at etter at fjellet var skåret med diamantwire, stod det frittstående skiver av granitt på tomten.

– Det var særdeles krevende og spennende å ta ut masser fra bygget når skivene stod der. Det var også krevende å sikre fjellet og få det tett. Vi boret cirka 130 hull, og injiserte kolloid silica. Prosjektet har vært lærerikt og gitt oss mer forståelse for fjell. Det er hardt, men ikke nødvendigvis stabilt, sier Stig Sunde.

Alle bergsikringselementene er prosjektert av NGI. Disse er skjult i veggskivene for å ivareta estetikken og helhetsinntrykket.

Prosjektleder Nils Øyvind Bø hos byggherren Statsbygg skryter av bruker, arkitekt og entreprenør som har turt å bygge en spenstig løsning.

– Inger Marie von der Lippe ved reiselivsmuseet har vært primus motor i et prosjekt som har beveget seg i ukjent mark, sier Nils Øyvind Bø.

God logistikk og lettdrevet bygg

Avdelingsleder Inger Marie von der Lippe ved Norsk Reiselivs-museum forteller at bygget inneholder utstillingsrom for permanente og skiftende utstillinger, kafe, bibliotek, auditorium, magasin, lagerrom, tekniske rom og kontorer.

– Ved Norsk Reiselivsmuseum skal vi vise reiselivets historie, nåtid og fremtid. Både fortid og samtid skal dokumenteres. Dette er Nord-Europas eneste museum for reiseliv. Det profesjonelle reiselivet i Norge startet for drøyt 150 år siden. Museet vil bety veldig mye både for Balestrand og for norsk reiseliv. Bygget er blitt lekkert. Det har god logistikk og er lettdrevet. Det er planlagt og bygget i en spennende løsningsorientert prosess. Jeg tror det vil bli godt besøkt, sier Inger Marie von der Lippe.

Under 135 kWh
Bygget er prosjektert etter Tek07, men oppfyller enda strengere krav. Det er isolert med mineralull og EPS. Det er i snitt drøyt 40 cm i taket, 15 cm i veggene og 30 cm i gulvet. Deler av bygget er også lydisolert. Lyd dempes med akustiske himlinger, flåter og spilekledning på vegger. Vinduene er i aluminium. Det er solavskjerming med utvendige persienner.

Oppvarming skjer med radiatorer og gulvvarme. Bygget skal bruke mindre enn 135 kWh per kvadratmeter per år, og er i energiklasse B. Ventilasjonen er balansert og har varme-gjenvinning. Hele bygget er sprinklet. Uteområdene består av granitt og betong, og er opplyst med Gobo-prosjektorer.

90,9 millioner kroner

Norsk Reiselivsmuseum har et areal på 1.810 kvadratmeter. 1.550 kvadratmeter ligger i nybygg med to etasjer og 260 kvadratmeter i et eksisterende bygg.

Nybygget har kostet 90,9 millioner kroner, og er fullfinansiert med midler fra Balestrand kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Kulturdepartement. Byggearbeidene startet i november 2012 og ble fullført i juni i år.