Sundtoft vil fortsette regnskogsatsingen

Norge har satset mer enn 10 milliarder kroner på skogbevaring siden 2007. En ny evalueringsrapport avdekker flere svakheter, men regjeringen vil fortsette satsingen.

– Hvordan bedømmer man suksess? spør den britiske forskeren Pat Hardcastle. Han er ansvarlig for rapporten som direktoratet for utviklingssamarbeid Norad har bestilt.

Hardcastle peker på at regnskogsatsingen kun i mindre grad har bidratt til redusert avskoging utenom i Brasil.

– Men dette er en lang prosess, og det viktigste er at verdien av satsingen er blitt demonstrert. Verden har fått nye erfaringer og mer kunnskap om hva som virker og hva som ikke har fungert så bra, sier han.

Mangler

Rapporten oppsummerer arbeidet til et evalueringsteam som har fulgt Det norske klima- og skoginitiativet siden 2010.

Hovedkonklusjonen er at innsatsen har bidratt til å bevare naturskog, at systemer for å redusere avskoging har kommet på plass og at skogbevaring nå omfattes av de internasjonale klimaforhandlingene.

Samtidig kritiserer rapporten at det ikke finnes et rammeverk for måling av resultater eller en samlet strategi for hvordan målene skal nås. Riksrevisjonen har kritisert dette forholdet tidligere.

– Da prosjektet ble opprettet, skjedde det raskt og etter et politisk initiativ. Evalueringen viser at både planleggingen i forkant og rapporteringen underveis har vært og er mangelfull, sier Ida Hellmark, rådgiver i Norads evalueringsavdeling.

– Svak koordinering

Norge har gitt penger til FN og Verdensbanken for at disse skal støtte landenes arbeid med å redusere avskoging. Også her er resultatrapportering og informasjon utilstrekkelig, mener evalueringsteamet.

De multilaterale organisasjonene beskrives som ineffektive og dårlig koordinert.

Blant det viktigste for å få land til å forplikte seg, er løftet om utbetalinger for oppnådde resultater. Usikkerheten knyttet til fremtidig finansiering er den fremste risikoen for videre framgang, ifølge evalueringsrapporten.

Evalueringen peker også på at en resultatbasert finansiering – som er formen Norge har valgt – sannsynligvis ikke er gjennomførbar for flere av landene.

Vil fortsette

– At prosessen har tatt mer tid enn forutsatt, skyldes ikke minst at en rekke utviklingsland mangler den institusjonelle kapasiteten til å gjennomføre nødvendige endringer i politikk og administrasjon, sier Hardcastle, som til daglig er tilknyttet det skotske konsulentselskapet LTS International.

– Det er en stor forskjell på negative resultater, altså at noe ikke går som planlagt, og en fiasko. Regnskogsatsingen har hatt enkelte negative resultater, men få om noen feilskjær, tilføyer han.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier hun er innstilt på at dette er et langsiktig arbeid som i mange land krever tunge reformer.

– Det handler om å gi mennesker muligheter for bærekraftig vekst og vise verdien av å ta vare på skog. Det er ikke gjort over natten. Men resultatene er generelt positive.

– Regnskogsatsingen ble en del av norsk klimapolitikk blant annet etter krav fra Høyre. Regjeringen vil videreføre satsingen på minst samme nivå fram til 2020 og Stortinget har gitt sin tilslutning til dette, sier hun.