Les Byggeindustrien digitalt
I juli ble det klart at administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Per Andersson, går av etter tre år i stillingen.
Andersson kom fra energiselskapet REC Scancell i Narvik, og tok jobben som administrerende direktør i Store Norske i januar 2012. Nå går han av, og har oppsigelsestid ut 2014.
– Grunnen til at jeg slutter er personlige årsaker. Med arbeidssted Svalbard, kone og hus i Narvik, og barn og barnebarn på andre siden av landet, blir det litt komplisert over tid. Nå vil jeg samle familien mer, sier han til Byggeindustrien.
Tung tid
Andersson forteller at det ikke har vært noen lett avgjørelse å trekke seg tilbake.
– Det har vært et veldig vanskelig valg, fordi jeg har hatt en kjempespennende jobb i Store Norske. Sannsynligvis er dette den mest spennende direktørstillingen i Norge, med tanke på hvor vi befinner oss, og hvilke utfordringer det medfører, sier Andersson.
Gruveselskapet har hatt mange utfordringer den siste tiden. Både i 2012 og i 2013 har selskapet måttet tåle røde tall på bunnlinja, med et resultat for konsernet som gikk på negative 234 millioner kroner etter skatt det første året Andersson var direktør.
– Det har vært tungt å se kullprisene utvikle seg i en så negativ retning som den har gjort de siste årene, og det har definitivt gjort det svært utfordrende for oss. Vi har tapt penger i to år, og det ser også ut som om 2014 blir vanskelig, sier han.
Kull og gråstein
Med den kullprisen man forventer fremover, vil Lunckefjell-prosjektet, som Store Norske søkte Sysselmannen på Svalbard om i 2010, ikke levere noen stor avkastning for selskapet.
– Det blir et marginalt prosjekt. Vi har hatt noen tekniske utfordringer i starten med utstyr og geologi, men de er ikke større enn at vi takler det, sier Andersson.
Den avtroppende direktøren mener at selskapet må tenke nytt for å få bunnlinja over på sorte tall igjen, og Andersson tror veien ut av uføret består både av å redusere kostnader gjennom mer effektiv produksjon, samt å utvikle nye markeder for kullet.
– Det jeg har jobbet mest med som direktør, og det som også vil være hovedoppgaven til neste direktør, blir nok å finne måter å kunne produsere kull til lavere kostnad. Med en årsproduksjon på rundt to millioner tonn kull, er vi en liten aktør, med begrensede muligheter til å få skalaeffekter, men vi kan jobbe for å komme oss inn i en markedsnisje hvor prisene er mer i vår favør, sier han.
– Sammen med SINTEF har vi gjort tester av kullet fra Lunckefjell, og de foreløpige resultatene er veldig hyggelige, og viser at Lunckefjell kull også er egnet for andre bruksområder enn energiproduksjon, sier Andersson.
Gode i nord
Det er heller ikke gitt at kull vil fortsette å være Store Norskes kjernevirksomhet i fremtiden, sier han.
– Det er ikke noen stor hemmelighet at kullproduksjon utfordres både på lønnsomhet og miljøprofil, og på et tidspunkt vil det dessuten være slutt på drivverdige ressurser. Det kommer ikke til å skje med det første, men vi er opptatte av å starte med å utvikle andre forretningsmuligheter på Svalbard basert på den arktiske kompetansen vi allerede sitter med, og de store investeringene som er gjort, forteller Andersson.
Den avtroppende direktøren tror store Norskes erfaringer med å drive industri under arktiske forhold vil kunne bli et stadig mer lukrativt forretningsområde etter hvert.
– Vi ser at olje og gass aktivitetene flytter seg nordover. På et tidspunkt vil Longyearbyen kunne bli et nav for den nordlige oljebransjen, og da er vi godt posisjonert og vil være med, sier han.
Det gjenstår fortsatt å se hvem som skal stå ved roret når Store Norske legger ut på akkurat den reisen.