Les Byggeindustrien digitalt
Det skriver Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i en pressemelding torsdag.
Som et resultat av forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene i 2010 ansvaret for 17.200 kilometer tidligere riksvei. En gjennomgang av fylkenes veisatsing etter reformen, gjennomført av Vista Analyse på oppdrag av NHO, viser, ifølge pressemeldingen, at fylkeskommunene har investert kraftig i eget veinett. Investeringene har imidlertid i stor grad vært lånefinansiert, noe som gjør at fylkeskommunene nå vil redusere veisatsingen de kommende årene. I 2016 vil investeringene være lavere enn tilførselen av statlige midler.
MEF uttaler at de mener utviklingen er betenkelig.
Utfordrende etterslep
– Det vil være behov for en videre satsing, også etter 2016. Forfallet på fylkesveinettet er estimert å være 45 til 75 milliarder kroner, og standarden på veiene fører flere steder til redusert trafikksikkerhet, fordyrende veidrift og ineffektiv næringstransport. Sistnevnte er blant annet tilfellet for skognæringen, hvor flaskehalser på veinettet påfører en allerede presset næring unødvendig høye transportkostnader, sier administrerende direktør i MEF, Trond Johannesen, i pressemeldingen.
Kartleggingen viser, ifølge meldingen, at det vil bli utfordrende for fylkeskommunene å få rom til å ta igjen det påviste vedlikeholdsetterslepet. I tillegg til høy lånefinansiering, vil de store investeringskostnadene etter 2010 trolig gi en økning til ordinær drift og vedlikehold i årene framover. Samlet vil dette begrense fylkeskommunenes fremtidige handlingsrom ytterligere.
Kan låne to milliarder
Hensikten med forvaltningsreformen var å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktører. For å stimulere til investeringer på fylkesveinettet vedtok Stortinget i forbindelse med overføringen av veiansvar en rentekompensasjonsordning. Ordningen innebærer at fylkeskommunene i 2014 samlet kan ta opp to milliarder kroner i lån, mens staten betaler rentene.
– Fylkeskommunene har vært aktive veieiere og forholdt seg til føringene gitt av Stortinget. Nivået på tilførselen av midler til fylkeskommunene har imidlertid ikke vært i tråd med behovene, noe som har gitt utviklingen vi nå ser med voksende gjeld og presset økonomi, påpeker Johannesen.
– Stemoderlig behandling
Regjeringen har varslet at den vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene. MEF uttaler at dette vil være en god mulighet til å rette opp hva de beskriver som tidligere begåtte feil.
– Denne gjennomgangen bør starte med erkjennelsen av at fylkesveiene har blitt stemoderlig behandlet av rikspolitikerne i årene etter gjennomføringen av forvaltningsreformen i 2010. Uavhengig av hvem som skal forvalte dagens fylkesveier i årene som kommer bør målsettingen være at bevilgningene endelig innrettes etter behovet på veinettet, avslutter Trond Johannesen.