Les Byggeindustrien digitalt
– Det er kjempefrustrerende. Vi har god økonomi, men greier ikke å stille med de garantiene som vi blir pålagt, sier byggmester Ole Håvar Olsen i Bygdesnekkeren AS til nrk.no.
Nylig måte Mesterhus-bedriften si nei til å bygge en stor enebolig fordi firmaets garantiramme er oppbrukt. Byggefirmaet har tolv fast ansatte, flere lærlinger og solid egenkapital, og bygger vanligvis fire eneboliger i året.
Ikke alene
Han er imidlertid ikke alene. I en spørreundersøkelse bransjeorganisasjonen Boligprodusentene har gjennomført blant sine medlemmer, svarer nesten en tredjedel at de har hatt problemer med å stille såkalt selvskyldnergaranti etter bustadoppføringslova.
Det var for tre år siden myndighetene skjerpet kravene til garantistillelse fra tre til fem år samtidig som prosentsatsen ble øket fra tre til fem prosent. Allerede i sine høringsuttalelser advarte Boligprodusentene og Byggmesterforbundet mot tiltaket som myndighetene begrunnet med forbrukerbeskyttelse. I praksis dreier dette seg om 150.000 kroner på sperret konto for en enebolig på tre millioner.
Brev til departementet
Etter at bransjeorganisasjonene fikk mange tilbakemeldinger om at bedriftene på grunn av det økte garantikravet måtte nedskalere aktiviteten og annullere kontrakter, skrev de et brev til myndighetene stilet til både justis- og beredskapsminister Anders Anundsen som administrerer Bustadoppføringslova og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som er «boligminister».
Her henvises det til at tidligere garantistillelser etter bustadoppføringslova ikke representerte noen utfordring, men at de nye kravene som bedriftene er pålagt, fører til at det må stilles et vesentlig høyere garantibeløp ved oppføring av nye boliger. Videre påpekes det at garantiselskapene ikke vil stille garanti før det foreligger kontrakt. Samtidig opplever mange bedrifter om få avslag på søknad om garantistillelse når kontrakt foreligger.
I brevet retter bransjeorganisasjonene søkelyset på et alvorlig utviklingstrekk som går på at også aktører med solid økonomi trekker seg fra nybygging av boliger fordi de ikke ønsker å binde så mye kapital i selskapet som garantibestemmelsene har som konsekvens. Det advares også mot useriøse aktører som unnlater å stille garanti til kundene som bidrar til å svekke konkurranseevnen til seriøse bedrifter som følger lover og regler.
Avslutningsvis gjentok bransjeorganisasjonene sitt forslag om å få utredet konsekvensene av endringene i garantibestemmelsene.
Vente og se
Nå foreligger svaret fra Justis- og beredskapsdepartementet. Her opplyser departementet gjennom noen få setninger at de finner det formålstjenlig å avvente situasjonen før man eventuelt vurdere behovet for endringer i garantiordningen etter bustadoppføringslova.
– Tar ikke ballen
– Dette svaret er både trist og skuffende. Vi har bedt om en utredning. Denne ballen tar ikke myndighetene. Dermed føler vi at departementet ikke tar bransjen på alvor, kommenterer adm. direktør Per Jæger hos Boligprodusentene til Byggeindustrien.
– Vi synes dette er ekstra skuffende på bakgrunn av at Fremskrittspartiet som har justisministeren, har sagt at de i posisjon skal være lydhøre for næringslivets problemer og utfordringer, fremholder han.
– Kan forsikringsordninger bidra til å løse dette problemet?
– Dette er noe av det vi ønsker å få avklart gjennom den utredningen vi foreslår, svarer Jæger.
Imens frykter Jæger at boligbyggingen vil bremse kraftig neste år når garantikravet slår inn for fullt.