– Useriøse byggefirmaer sier til sine oppdragsgivere at de har gjort jobben selv med egne ansatte, men når vi kommer på bokettersyn og kontroll, oppdager vi likevel en annen virkelighet med betaling nedover i kjeden, sier seniorrådgiver i skattekrimavdelingen på Skatt Øst, Jan-Erik Hagtvet til Byggeindustrien.

Hagtvet trakk nylig frem sine bekymringer under revisjonsselskapet BDOs frokostseminar om økonomisk og organisert kriminalitet i byggenæringen.

Skatteetaten har avdekket fiktive fakturaer for 900 millioner kroner siden 2009. 96 personer er anmeldt til politiet og 37 personer er foreløpig dømt. 86 prosent av beløpet på 900 millioner kroner stammer fra byggenæringen, og 55 prosent av beløpet kan tilknyttes personer fra Balkan-området. 20 prosent av beløpet kan ifølge Skatt Øst tilknyttes norske personer.

– Det koster å ha kontroll

For å få bukt med problemet med kriminelle aktører nedover i kjeden, har flere store byggherrer og entreprenører, blant andre Statsbygg, Statens vegvesen, Veidekke og AF, innført maksgrense på to underentreprenører i sine kontrakter. Målet er å sikre seg mot at useriøse aktører bruker deres byggeplasser til å drive kriminalitet.

Men skattekrimrådgiveren, som har etterforsket store svindelsaker og fiktiv fakturering i byggenæringen i ti år, tror velmenende ord i kontraktene vil ha liten effekt om det ikke settes ekstra ressurser inn for å stoppe pengestrømmen nedover i kjeden.

– Minstekravet er at entreprenører og byggherrer har stålkontroll på identiteten til de personene som er på byggeplassen til enhver tid og hvilken arbeidsgiver de kan knyttes til. Mye av ansvaret for og lykkes vil ligge i administrasjonen rundt byggeplassen og hvordan det følges opp. Både byggherre og entreprenør må drive nitid kontroll, og de må være villig til å betale for det, sier Hagtvet.

Må se etter andre ting enn pris

Partner i BDO, Kristian Thaysen, deler flere av synspunktene til Hagtvet.

– Det er viktig å innføre både UE-begrensinger og bruke revisjonsretten, men om ikke disse tingene følges opp, så har det lite for seg, sier Thaysen.

– Hva er ditt inntrykk av byggenæringen i dag?

– Hvis man virkelig ønsker å operere på den riktige siden av loven, så er det relativt uproblematisk å få til det. Men om det eneste man er opptatt av er lavest mulig pris, og samtidig lukker øynene slik mange dessverre gjør, kommer man raskt borti den grå eller svarte delen av markedet, sier Thaysen.

– Hva må man gjøre som byggherre og entreprenør?

– Man er nødt til å se etter andre ting enn pris, og det offentlige bør gå foran som et godt eksempel – enten det er eiendomsaktørene eller de store byggherrene på infrastruktur- eller byggsiden. Videre må det følges opp med faktiske kontroller på byggeplass og ikke minst bruke revisjonsretten om man har den, sier Thaysen som advarer entreprenører og byggherrer mot kun å kontrollere HMS-arbeidet på byggeplass.

– Man må også finne ut om det du faktisk blir fortalt stemmer. Det finner du i regnskapene, og der er man ikke flinke nok i dag, sier han.